A) Utfordringen
B) Hva kan vi gjøre for å bedre lønnsutviklingen?
C) Hvilke mål skal vi sette oss for lønnsutviklingen?
D) Hvordan kan vi bedre utnytte de mulighetene som ligger i de ulike avtaleverk og forhandlingsordninger?

Forskerforbundets formålsparagraf (§1) er fundamentet for forbundets lønnspolitikk:

”Forskerforbundet har til formål å bedre arbeidsvilkårene innen forskning og høyere utdanning og å ivareta medlemmenes økonomiske og yrkesmessige interesser.”

Bestemmelsen forplikter oss til å arbeide for at medlemmene får best mulige lønnsvilkår, og at vi til enhver tid bruker de virkemidler som er mulig for å oppnå det beste resultatet.

A) Utfordringen

Det er bred erkjennelse av at sektoren forskning og høyere utdanning har en helt avgjørende betydning for verdiskapingen i samfunnet og for utviklingen av Norge som velferdssamfunn, kunnskaps- og kulturnasjon. Uten en bred satsing på denne sektoren er det stor fare for at vi konkurransemessig sakker akterut i forhold til andre land. Det er også fare for at vi ikke klarer på skape et større spekter av nye næringer og mange nok nye og interessante arbeidsplasser til de kommende generasjonene. På tross av denne erkjennelsen er forholdet at andre sektorer i dag kan tilby langt bedre lønnsbetingelser enn sektoren forskning og høyere utdanning. Konsekvensene av dette kan bli at vi taper i konkurransen om den beste arbeidskraften. Denne situasjonen kan vi ikke leve med lenger. Lønnsnivået må opp. Det er i hele samfunnets interesse å sikre forskning og høyere utdanning den best kvalifiserte og motiverte arbeidskraften.

Forskerforbundets hovedstyre har utarbeidet en lønnsstrategi for representantskapsperioden 2010–2012 som skal bidra til å realisere målsettingen om vesentlig høyere lønn for forbundets medlemmer. Strategien er vedtatt av Forskerforbundets Representantskap 12.–13. oktober 2009.

B) Hva kan vi gjøre for å bedre lønnsutviklingen?

• Vi må skape en større forståelse for nødvendigheten av å satse på forskning og høyere utdanning. 
• Vi må få til en bred samfunnsmessig erkjennelse av at satsing på forskning og høyere utdanning er den beste politikken vi kan møte tider med lavkonjunkturer på.
• Vi må få fram gevinstene for samfunnet av å rekruttere de best kvalifiserte og motiverte kandidatene til stillinger ved våre universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og andre kunnskapsproduserende og kunnskapsforvaltende institusjoner.
• Vi må bygge opp solid dokumentasjon og tallgrunnlag for våre argumenter.
• Vi må bygge opp solide nettverk og skape flest mulige allianser som kan støtte opp under våre lønnskrav.
• Vi må mobilisere tillitsvalgte og medlemmer i lønnsarbeidet.
• Vi må utnytte de mulighetene som ligger i de forskjellige avtaleverk og forhandlingsordninger.
• Vi må arbeide for ekstraordinære lønnstiltak i og utenom avtaleverkene.

C) Hvilke mål skal vi sette oss for lønnsutviklingen?

På kort sikt, dvs. i løpet av representantskapsperioden 2010–2012, skal våre medlemmer i gjennomsnitt ha hatt en klart bedre lønnsutvikling enn sammenlignbare grupper i offentlig sektor og vi skal ha redusert lønnsgapet i forhold til privat sektor. Som eksempel på et konkret lønnsmål for denne perioden skal gjennomsnittslønnen for de av medlemmene våre som er plassert i lønnsspenn være avlønnet midt i spennet. Dette innebærer eksempelvis at gjennomsnittslønnen for professor, som i 2008 er ltr. 77, skal opp på ltr. 81.

D) Hvordan kan vi bedre utnytte de mulighetene som ligger i de ulike avtaleverk og forhandlingsordninger?

Vi må få til en størst mulig disponibel ramme for de tradisjonelle oppgjørene, samt få til en fordeling av rammen som tilgodeser våre grupper.

I de sentrale forhandlingene i stat og HSH må vi fremme krav som gir størst mulige disponible rammer, bl.a. med prosentvise tillegg på tabellen. Når det gjelder justeringsoppgjørene i disse sektorene må vi, for å få best mulig gjennomslag for kravene våre, drive et aktivt påvirkningsarbeid og alliansebygging i god tid forut for forhandlingene. I de årlige lokale lønnsforhandlingene (2.3.3) må vi arbeide for at arbeidsgiver skyter inn ekstra midler, samt sørge for at den lokale lønnspolitikken ”treffer” våre grupper. Vi må dessuten maksimalt utnytte de mulighetene som ligger i 2.3.4 og 2.3.8-forhandlingene og lønnsfastsettingen ved ansettelse i stilling.

Et element for lønnsdannelse vi til nå i minimalt omfang har nyttiggjort oss, er de mulighetene som ligger i Hovedtariffavtalens pkt. 2.3.5 om produktivitetsavtale/ effektiviseringstiltak. Denne bestemmelsen bør for eksempel kunne brukes der arbeidsgiver unnlater å erstatte arbeidstakere som har sluttet med nye arbeidstakere, noe vi til stadighet står overfor i vår sektor.

I KS-, Spekter- og Abelia-området, hvor all lønnsdannelse for våre medlemmer skjer lokalt, må vi gjennom forarbeid og velbegrunnede krav få til en størst mulig disponibel ramme til våre medlemmer.

Vi innser imidlertid at det vil være svært vanskelig å få til et vesentlig lønnsløft for medlemmene uten at det iverksettes ekstraordinære lønnsmessige tiltak. Det nedsettes derfor en gruppe direkte under Hovedstyret som skal jobbe fram en tiltaksplan som vil bidra til vesentlig lønnsvekst for forbundets medlemmer.

Neste (Lønnsutvikling for våre grupper)
Tilbake til hovedside - lønnspolitisk strategi