A) Dagens tariffsystem – det sentrale arbeidet
B) Det lokale lønnsarbeidet
C) Styrket kompetanse i organisasjonen
D) Ekstraordinære tiltak og virkemidler

I tillegg til å satse på de tradisjonelle sentrale og lokale forhandlingene, må arbeidet intensiveres opp mot særskilte forhandlinger, ekstra midler til lokale forhandlinger, lønnsfastsetting ved tilsetting m.m.

Vi ser at en reallønnsvekst kan oppnås i det etablerte tariff- og forhandlingssystemet, gjennom ytterligere å utnytte alle muligheter for lønnsdannelse og -glidning.

En tydelig kommunikasjons- og informasjonsstrategi vil være et viktig bidrag til at forbundet når sine lønnspolitiske mål.

Det er imidlertid neppe realistisk i overskuelig fremtid å oppnå våre lønnspolitiske mål om vesentlig lønnsvekst og tetting av lønnsgap ved å arbeide utelukkende innenfor eksisterende forhandlingssystem. Det må derfor fra Forskerforbundets side fortløpende utarbeides og iverksettes ekstraordinære lønnsmessige tiltak. Se punkt d nedenfor.

A) Dagens tariffsystem – det sentrale arbeidet

I alle tariffområder der forbundet har medlemmer må det være et hovedkrav at den økonomiske rammen skal være større enn forventet økonomisk ramme for funksjonærer i privat sektor. Dette er den viktigste forutsetningen for å kunne minske lønnsgapet til sammenlignbare grupper i privat sektor. Forbundet må dessuten ved inngåelse og endringer av tariffavtaler i alle tariffområder ha fokus på å få til gode tvistebestemmelser lokalt, slik at all uenighet om lønnsspørsmål skal kunne undergis nemndbehandling.

Forskerforbundet har medlemmer i ulike sektorer og vil arbeide for de løsninger som erfaringsmessig gir medlemmene best uttelling i forholdet mellom sentral og lokal lønnsdannelse, innen hvert tariffområde. Det er viktig at grep som gjøres sentralt følges opp lokalt.

Stat/HSH
Om lag 75 % av våre medlemmer befinner seg i stat/HSH. Dermed vil en ny lønnspolitisk strategi nødvendigvis være fokusert om tariffarbeidet i statlig sektor. På grunn av den overslagseffekten statsoppgjørene har for våre medlemmer i andre tariffområder, er likevel et godt lønnsarbeid i statssektoren en viktig forutsetning for å få til gode resultater i de andre områdene.

I staten vil det være viktig å videreføre dagens tredelte system med prosentvise evt. krone/prosentvise tillegg og sentrale justeringsforhandlinger. Det er i justeringsoppgjørene Forskerforbundet (som er den største organisasjonen i Unios forhandlingsutvalg) har tatt ut de største gevinstene. Ved flere anledninger har vi ved å nedlegge betydelig innsats i forkant av justeringsforhandlingene, oppnådd mer enn det dobbelte av pro rata til våre medlemmer. Disse virkemidlene må beholdes.

KS, Spekter og Abelia
Når det gjelder tariffområder der alt lønnsarbeidet skjer lokalt (KS, Spekter og Abelia), vises det spesielt til de tiltakene som er nevnt under pkt. 4 B) Det lokale lønnsarbeidet. Fra sentralt hold må man arbeide for størst mulig disponible rammer.

Allianser og samarbeid
Forskerforbundet skal i sitt lønnspolitiske arbeid etablere allianser med aktuelle aktører, som sentrale og lokale arbeidsgiverparter, organisasjoner både innefor og utenfor egen hovedsammenslutning og i de politiske miljøene. Forskerforbundet kan i begrenset grad påvirke utviklingen alene, men ved å satse på alliansebygging og strategisk samarbeid med andre, kan dette bidra til at mål blir nådd. Samhandling og allianser forutsetter tillit. Forskerforbundet må fremstå som en forutsigbar og troverdig alliansepartner.

Forskerforbundet vil til enhver tid måtte vurdere hvilke aktører det er hensiktsmessig å samarbeide med for å oppnå de lønnspolitiske målene.

B) Det lokale lønnsarbeidet

Det lokale leddet i organisasjonen er en svært viktig aktør for at Forskerforbundet skal lykkes i lønnsarbeidet. Det bør utarbeides gode lokale lønnspolitiske dokumenter ved den enkelte virksomhet, som ivaretar de lokale behov. Ansvaret for oppfølgingen av den lokale lønnspolitikken og Forskerforbundets lønnsstrategi vil være i det enkelte lokallag og hos de lokale tillitsvalgte.

Følgende tiltak iverksettes for å fremme det lokale lønnsarbeidet:

• Aktiv bruk av forhandlings- og drøftningsbestemmelsene ved tilsetting, ved endringer i stillings- og ansvarsområde, samt for å rekruttere og beholde.
• Bidra til å etablere god lokal lønnspolitikk, hvor det fremkommer at nytilsatte skal ha en individuell lønnsvurdering ved tilsetting og ved kompetanseopprykk.
• Bruke den lokale lønnspolitikken, der det er mulig, til å etablere karrierestrukturer basert på utdanning, kompetanse, ansvar og innsats.
• Bidra til å etablere stillingsstrukturer med mulighet for kompetanseopprykk ut fra søknad (også på egen institusjon). 
• I de tariffområder hvor all lønnsdannelse skjer lokalt, må vi i tillegg til å få til en størst mulig økonomisk ramme, sørge for at alle medlemmene får et prosentvis tillegg, at det evt. også gis egne ”justeringspotter” til prioriterte medlemsgrupper, og at det avsettes en egen pott for individuelle lønnstillegg.
• Bidra til å etablere minimumsavlønning lokalt i de tariffområder dette ikke er gitt i sentrale avtaler.
• Arbeide for at lokal arbeidsgiver skyter inn betydelige ekstra midler i potten (stat) – eventuelt akseptere at arbeidsgiver ensidig øremerker de ekstra midlene til bestemte stillingsgrupper.
• Akseptere stor grad av differensiering i lokale lønnsforhandlinger, ved å gi høyere tillegg til færre fremfor å gi lite til mange.
• Innarbeide i den lokale lønnspolitikken kriterier for ”ekstraordinær innsats” (som kompetanseopprykk, skaffe eksterne prosjekter/midler, ledelse/koordinering av studieprogrammer/ forskningsprosjekter og verv).
• Jobbe for at stillinger blir lyst ut i hele spennet i de tariffområder hvor det er etablert lønnsspenn (stat, HSH, Oslo kommune).
• Bidra til å etablere rutiner for lønnssamtaler.
• Påse at alt pålagt overtidsarbeid skal kompenseres i henhold til overtidssatsene i avtaleverket.
• Der kjønnsbaserte lønnsforskjeller avdekkes, skal tillitsvalgte fremme krav for å rette opp disse.

C) Styrket kompetanse i organisasjonen

Lønnsarbeidet må skje i et samspill mellom Forskerforbundet sentralt og det lokale forbundsleddet. De tillitsvalgte må få en grundig opplæring i forhandlingsteknikk, påvirkningsarbeid og lønnsarbeid.

En viktig del av arbeidet for bedre lønnsvilkår er å øke fagforeningsbevisstheten blant medlemmene. For å oppnå betydelig lønnsvekst er det nødvendig med en medlemsmasse som er engasjert og har fokus på lønnsvilkårene. Medlemmene må ha forståelse for og kunne stå bak de krav som fremmes. Forskerforbundet må derfor legge til rette for nødvendig dokumentasjon og god informasjonsflyt i organisasjonen.

Selv om Forskerforbundet har bred kompetanse i lønnsarbeid, kan det i flere sammenhenger og i større omfang enn tidligere være nyttig å gjøre bruk av ekstern bistand. Dette gjelder for eksempel ved utarbeidelse av statistikker og annet tallmateriale, samt ved utvikling av argumentasjon og til rådgivning om påvirkningsarbeid. Kostnadene til dette må vi være villig til å påta oss.

Informasjon
Informasjonsflyten om lønn til medlemmene må bedres, som oppdatering av informasjon på hjemmesiden til Forskerforbundet.

Følgende virkemidler til bruk i forbindelse med de årlige forhandlingene skal utarbeides i sekretariatet:

• Den dokumentasjonen som er nødvendig for å underbygge lønnskrav – alt fra kompetansebehov, effektivisering, tidsbruk og lignende.
• Lønnsstatistikk for ulike stillinger og sektorer og tilsvarende oversikter for lønnsnivå og lønnsutvikling for stillinger i stat, kommune og privat sektor som krever tilsvarende eller lavere formalkompetanse enn våre stillingsgrupper. Dette tallmaterialet vil være verdifullt både for våre sentrale forhandlere og våre lokale tillitsvalgte i lønnsforhandlingene. Tallmateriale som kan synliggjøre kjønnsbaserte lønnsforskjeller bør være inkludert.
• Oppdatert nettside med lønnsinformasjon for medlemmer, som inkluderer veiledning og strategier for høyest mulig innplassering ved nytilsetting, og informasjon om mulighet til å forhandle lønn ved tilsetting og etter prøvetid (og i inntil 1 år i stat og HSH).
• Eget materiale til bruk for lokale tillitsvalgte i hvert enkelt tariffområde med statistikk, opplysninger om lønnsnivå, råd og tips ved lokale forhandlinger med mer. Materialet må inneholde en tydelig redegjørelse for arbeidet og argumentasjonsgrunnlag til bruk i de lokale forhandlingene.

Kurs og opplæring
Det er viktig både å styrke og også utnytte kompetanse der den finnes i organisasjonen.

Forskerforbundets sekretariat vil ha hovedansvaret for opplæring av tillitsvalgte i sentrale lover og avtaler. Det er viktig at kurs og opplæring av tillitsvalgte er målrettet i forhold til de utfordringer som en satsing på lønnsarbeid innebærer. For å styrke de tillitsvalgte i arbeidet med de lokale forhandlingene, skal alle tillitsvalgte i alle sektorer årlig få tilbud om kurs i forhandlingsteknikk og -strategi, kommunikasjon og lobbyvirksomhet.

Et annet tiltak er å prioritere opplæring i lokalt lønnsarbeid ved tildeling av OU-midler og prosjektmidler. Gode resultater inspirerer. Man bør derfor etablere eller styrke eksisterende sektorvise møteplasser for de tillitsvalgte for utveksling av erfaringer.

Samspill sentralt nivå – lokale tillitsvalgte
Sekretariatet skal gi støtte til de lokale tillitsvalgte i arbeidet med lønn lokalt. De skal bistå ved gjennomføring av lokale forhandlinger der det ikke er tillitsvalgte eller lokallag som kan gjennomføre disse.

D) Ekstraordinære tiltak og virkemidler

Den svake lønnsutviklingen for forbundets medlemsgrupper de siste ti årene tilsier at dersom de lønnspolitiske mål skal realiseres, så må det parallelt med lønnsarbeidet innenfor dagens tariff- og forhandlingssystemer også arbeides med å få til ekstraordinære tiltak. Spørsmålet om å ta i bruk nye strategier og tiltak berører imidlertid også forbundets etablerte politikk innen forskning og høyere utdanning. Aktuelle tiltak må derfor også drøftes i forhold til denne politikken.

Det oppnevnes et lønnspolitisk utvalg som skal foreslå å utrede slike tiltak. Representantskapet har følgende innspill til utvalget, men presiserer at utvalget også står fritt til å utrede og anbefale ytterligere tiltak og virkemidler:

• Påvirkningsarbeidet overfor politiske myndigheter og næringslivsorganisasjoner må styrkes slik at rammene for vår sektor forbedres vesentlig og i overensstemmelse med myndighetenes uttalte måltall (BNP-andel). Det må arbeides for mer langsiktige budsjettrammer og alternative fondsavsetningsløsninger. Det skal arbeides for lønnspakker til utvalgte grupper.
• Forskerforbundet bør i samarbeid med offentlige myndigheter arbeide for at kvaliteten i grunnleggende forskning og utdanning styrkes gjennom praktisering av strengere kvalitetsmål både overfor studenter, lærere og forskere. Dette kan både gi bedre forskning og utdanning, men indirekte også bedre ressursbruk og dermed basis for bedre avlønning av staben.
• Forskerforbundet skal gi lønnsarbeidet høyeste prioritet. Dette innebærer blant annet at:
  - Det skal arbeides for at vi klarer å skape allianser, først og fremst få med oss de andre organisasjonene og hovedsammenslutningene i sektoren, men også arbeidsgivere, bransjeorganisasjoner, politikere m.m. Gruppen bør vurdere hvilke alliansepartnere vi bør mobilisere.
  - Arbeidet med lønns- og tariffspørsmål styrkes sentralt.
  - Vi må videreutvikle dokumentasjonen av lønnsnivå og lønnsutvikling for våre medlemsgrupper sammenlignet med andre grupper langtidsutdannede.
  - Informasjons- og lobbyvirksomheten må styrkes både sentralt og lokalt, herunder må mediekampanjer vurderes.
  - Tillitsvalgte skal gis medietrening.
  - Det skal satses på økende bevisstgjøring av medlemmene om lønnsspørsmål og  nødvendigheten av de ulike tiltak som gjennomføres i strategien.
• Det utredes hvordan Forskerforbundet kan bidra til å redusere bruken av midlertidig ansatte og kortidsinnleid undervisningspersonell i sektoren. Det utredes videre hvordan utviklingen i lønns- og arbeidsvilkår sammenlignet med alternativ karrierevei har påvirket rekrutteringen til sektoren, dvs. hvorvidt sektoren klarer å rekruttere blant de mest talentfulle kandidatene. Det utredes hvordan Forskerforbundet kan bidra til at det blir en styrket etterspørsel etter den kompetanse som våre medlemmer representerer.
• Det utredes hvordan en større grad av resultatbasert lønnsdannelse kan realiseres, samtidig som sektorens solidaritetskultur blir ivaretatt. Egen honorering av spesielle oppgaver skal også vurderes. Her er også særavtaler aktuelt.
• Det utredes hvordan Forskerforbundet kan ta i bruk ulike aksjonsformer. Dette må ta utgangspunkt i en dialog med grupper som har erfaringer og som har vunnet fram med slike virkemidler. Aksjoner må ligge innenfor gjeldende lov- og avtaleverk, og medlemmene må mobiliseres til å ta del i arbeidet med å få gjennomslag for slike ekstraordinære tiltak. Det kreves også en realistisk vurdering av hvordan det enkelte medlem kan mobiliseres.

Neste (Vedlegg 1)
Forrige (Lønnspolitiske mål)
Tilbake til hovedside - Lønnspolitisk strategi