Kari Kjenndalen kan smile fornøyd. Nesten helt ubemerket ble de ansatte i høyere utdanning lønnsvinnerne i justeringsoppgjøret i staten. Etter å ha blitt akterutseilt av lærerne i fjor vil nå lektorer få like godt betalt uansett om de jobber i skoleverket eller i høyere utdanning. Kjenndalen har dobbelt grunn til å være fornøyd. Ikke bare er hun generalsekretær i Forskerforbundet, hun er også forhandlingsleder for Akademikerne Stat. Akkurat det kan være en balansegang.

- Jeg er meg bevisst at det kan oppstå lojalitetskonflikter. Til nå har det heldigvis ikke skjedd. I år samlet alle de andre akademikerforeningene - og dessuten LO Stat - seg om kravene fra de ansatte ved universiteter og høyskoler. Det gjorde det enkelt for meg.

- Det er med andre ord gode dager for Forskerforbundet?

- Ja da! For tiden er det kjempespennende. Det skjer mye i vår sektor, blant annet er vi midt oppe i arbeidet med å gi innspill til stortingsmeldingen om høyere utdanning. Det har topp prioritet akkurat nå.

Forskerforbundet er ikke blant de mest profilerte fagforbundene. Med 12.000 medlemmer er det heller ikke av de største. Kjenndalen medgir at forskning er fjernt for veldig mange.

- Derfor er det viktig å få fram at vi organiserer både de som forsker og de som underviser ved landets universiteter og høyskoler.

- Det er sjelden dere lager bråk.

- Ja, det er sjelden. Vi velger nok stort sett andre virkemidler. Vi burde være enda tydeligere på den offentlige arena og fortelle om behovet for ny kunnskap og ny forskning. Flere burde komme på banen for å si noe om det de driver med og betydningen det har for det norske samfunn. Kanskje ville det stimulere rekrutteringen også?

Selv er ikke Kjenndalen forsker. Hun avla hovedfag i norsk i 1977, men søkte seg aldri inn mot vit.ass.-stillinger eller stipender. I stedet fikk hun seg jobb i Barnevernsakademiet i Oslo før hun begynte ved Institutt for sosialforskning. Senere er det blitt administrative stillinger i utdannings- og forskningssektoren - dog med et vesentlig unntak. For fra 1991 til 1992 var Kjenndalen politisk rådgiver for statsminister Gro Harlem Brundtland.

- Det var kjempespennende og utrolig lærerikt. Statsministerens kontor er den beste utkikksposten en kan ha mot det som foregår i norsk politikk.

- Du har aldri latt deg friste av utsiktene til en politisk karriere, da?

- Nei, det har aldri vært noe aktuelt alternativ. Jeg trives nok på mange måter med å være en byråkrat og en tilrettelegger - men jeg liker også å få til noe. Av og til kan jeg misunne politikerne som har muligheten til å påvirke samfunnsutviklingen på den måten de gjør. Samtidig opplever jeg jo at arbeidet i Forskerforbundet gir mulighet for politisk påvirkning.

Kjenndalen ble generalsekretær i Forskerforbundet i 1996. Stillingen der og vervet i Akademikerne tar mesteparten av tiden hennes. Hun bare ler når vi vil vite hva hun bruker fritiden til.

- Hvilken fritid? Hahaha! Hvis jeg har litt tid til overs, gjør jeg tradisjonelle ting: leser, går på kino og i teater. Og så liker jeg veldig godt å gå i fjellet. Først og fremst har jeg gått i Jotunheimen, men i fjor sommer gikk vi i de franske Pyreneene. Det var kjempefint. Jeg skulle gjerne hatt mer tid til fjellvandring.