Statsråd Kristin Clemet hevder i en replikk i Dagbladet 8. oktober at regjeringen i statsbudsjettet for 2003 har bevilget det universitetene og høgskolene har bedt om til gjennomføringen av kvalitetsreformen. Det er feil.

Statsråden inkluderer i sitt regnestykke penger som ikke går til kvalitetsreformen. 537 millioner kroner i direkte forskningsmidler er i stor grad øremerkede midler til styrking av strategisk forskning. Svært lite av disse midlene vil kunne utnyttes til gjennomføringen av den nye utdanningsreformen og kan følgelig ikke automatisk legges inn i regnestykket.

Behovet for ekstra midler til kvalitetsreformen i 2003, slik det er beregnet av Universitets- og høgskolerådet, er dessuten ikke korrigert for pris og lønnsvekst. Dermed øker det beregnede behovet med ytterligere 65 mill. kroner.

Aller mest alvorlig er likevel den manglende kompensasjonen til universitetene for utgiftene til årets lønnsoppgjør. Det nye budsjettsystemet med nettobudsjettering ved universitetene fører til at institusjonene ikke får penger til å dekke lønnskostnadene statens egne forhandlere har forhandlet frem med partene i arbeidslivet. For 2003 mangler det hele 140 millioner i inndekning. Skal kvalitetsreformen kunne settes i gang fra høsten 2003, er det helt nødvendig at urimeligheten i at universitetene skal straffes for lønnsoppgjøret i staten rettes opp. Lagt sammen fører disse faktorene til at det mangler flere hundre millioner kroner på å oppfylle de svært nøkterne behovene universitetene og høgskolene mener må til for å fullfinansiere kvalitetsreformen.

I et slik perspektiv blir Clemets regnestykke og påstander om at bevilgningene i statsbudsjettet er lik behovet sektoren selv har beregnet ganske freidige. Kanskje er det behov for den eksterne sensuren departementet mener vi ikke trenger når kvalitetsreformen skal gjennomføres?