forklarte dette med at mer penger til forskning og høyere utdanning ikke er alt, fokuset må også rettes mot forskningskvaliteten. Hvorfor dukker denne problematikken opp nettopp nå, noen uker før statsbudsjettet legges fram? 

Regjeringen har tidligere brukt som argumentasjon for budsjettkutt i sektoren at universitetene og høyskolene hadde altfor mye penger på bok. Det påståtte milliardoverskuddet har blitt gjentatt om og om igjen av både kunnskapsministeren og finansministeren som begrunnelse for å kutte 274 millioner kroner i sektoren. Finansminister Kristin Halvorsen snakket om at sektoren hadde 7 milliarder i ubrukt kapital (Stortingets spørretime 18. oktober 2006). Men så kom Kunnskapsdepartementet fram til at tallene om milliardoverskudd var fiktive. Kunnskapsministeren meldte derfor til Stortinget at reserven til institusjonene var blitt redusert til 256 millioner kroner (Universitetsavisa 7. august 2007).

Bak egen målsetting

På konkrete og målbare områder innenfor forskning og høyere utdanning ligger Regjeringen langt bak Soria Moria-erklæringen. Det er nok å vise til nullstilling av stipendiater, etterslep på forskningsfondet og forskningsmålet og budsjettkuttet til universitetene og høyskolene. Påstanden om milliardoverskudd passet derfor Regjeringen godt, frem til i sommer. Så hva gjør Regjeringen nå? Jo, den prater plutselig om at penger ikke er alt, men at kvaliteten også må bety noe. Før sommeren sa Statsministeren til Stortinget: ”..det er også veldig viktig å reise en debatt om kvaliteten på forskningen og hva vi får igjen. Det er faktisk god grunn til å diskutere hvordan vi skal sikre at det eneste målet vi har på forskning, ikke bare er hvor mye penger vi bruker, men kvalitet – hva vi faktisk får igjen” (spørretimen 23. mai 2007).

I motsetning til statsministeren, så mener Forskerforbundet at det er en sammenheng mellom økonomi og kvalitet i forskningen. Fremragende forskning, som det norske samfunnet trenger mer og mer av i årene som kommer, er betinget av gode og stabile rammebetingelser og dyktige forskere. Skal vi trekke til oss den høyeste kompetanse, må vi by forskerne det nødvendige utstyr og konkurransedyktig lønn. På utstyrssiden er etterslepet på om lag 5 milliarder kroner. Når det gjelder lønnsutvikling så er situasjonen like dyster. 

Negative konsekvenser

I en fersk rapport fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) om forskerrekruttering og opptrappingsplanen, konkluderes det med at ”Dersom gode hoder med sterk glød velger bort teknologi, forskning og undervisning til fordel for sektorer som bidrar mindre til samfunnets kunnskapsproduksjon, kan det ha store konsekvenser på lengre sikt.” (Hægeland og Møen, SSB notat 2007/37).

SSB mener videre at hvis Norge skal opprettholde kvaliteten på de ansatte i forsknings- og undervisningssektoren i en periode der rekrutteringsbehovet øker, vil det kreve vekst i den relative avlønningen. Men hvis lønnsnivået faller (slik det har gjort) vil effekten komme i form av dårligere kvalitet på de som rekrutteres.

Forskerforbundet er helt enig i konklusjonen til SSB: ”Den privatøkonomiske avkastningen av å ta en forskerutdanning synes svært lav for de fleste utdanningsgrupper. Trolig må myndighetene akseptere at noe av de økte investeringene i forskning går til å heve lønnsnivået for forskere”.

Må bevare kvaliteten

På tross av kutt som er foretatt på tvilsomt grunnlag og på rammebetingelser som langt fra er optimale, holder likevel norsk forskning høy kvalitet. Det sikres gjennom nasjonale og internasjonale kvalitetssikringssystemer. Men hvor lenge vil dette vare? Det er vanskelig å forholde seg til en regjering som argumenterer seg bort fra sine politiske erklæringer. Regjeringen sliter med å innfri egne målsettinger for økt forskningsinnsats, og skyver ansvaret over på sektoren og enkeltforskerne. Vi kan ikke se bort fra at både kunnskapsministeren og statsministeren nå legger opp til en argumentasjon for å forsvare nok et dårlig forskningsbudsjett. Hvis dette viser seg å stemme, vil det få dramatiske konsekvenser for norsk forskning.