Ingen månelanding. Den nye forskningsministeren Tora Aasland (SV) skriver i Aftenposten 22. november at diskusjonen om ressurser har fått altfor mye oppmerksomhet i forskningsdebatten.
To uker senere kan vi lese i samme avis at hun mener det er urealistisk å nå målet i Soria Moria-erklæringen om å bruke 3 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) til forskning innen 2010 (Aftenposten 8. desember).
Forskerforbundet er svært overrasket over denne nedprioriteringen av forskningen, og frykter at dette innebærer en svekkelse av forskningsambisjonene til Regjeringen. For det kan ikke være tvil om at den nye forskningsministeren har startet sitt virke med å "snakke ned Regjeringens ambisjoner for norsk forskning". Dette står i sterk motstrid til statsministerens visjon om "ny månelanding".

Store forventninger. Etter to år med Djupedals hvileskjær, er det store forventninger til at en egen forskningsminister fra SV skal klare å få med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Regjeringen på et forskningsløft. Men dessverre har altså forventningene allerede nå fått noen brister.
Uttalelsen til bladet Forskning om at det er urealistisk å bruke 3 prosent av BNP til forskning og høyere utdanning innen 2010 illustrerer dette. Aasland har senere prøvd å rette opp denne uttalelsen. Men i sitt svar i Aftenposten (14. desember) tar hun til orde for debatt om prioriteringer og satsinger innenfor det hun kaller realistiske rammer.
Og hennes statssekretær Jens Revold uttalte tidligere at den økonomiske situasjonen på universitetene, med kutt i neste års budsjett på flere hundre millioner, ikke er så drastisk som alle vil ha det til. Svaret gir klare indikasjoner på at SV fortsatt ikke har forstått hvor alvorlig hvileskjæret har vært for våre høyere forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Og hvor katastrofalt det vil være å føre det videre.

Ikke det eneste målet. Før høstens lokalvalg prøvde Forskerforbundet å få statsminister Jens Stoltenberg til å forklare sine uttalelser på Universitetet i Oslo om at mer penger til forskning og høyere utdanning ikke var alt. Statsministeren ønsket å reise en debatt om kvaliteten på forskningen, og han understreket at det var god grunn til å diskutere om penger skulle være det eneste målet på forskningsinnsatsen.
Forskerforbundet mener tydeligvis, i motsetning til statsministeren, at det er en sammenheng mellom økonomi og kvalitet i forskningen. Fremragende forskning, som det norske samfunnet trenger mer og mer av i årene som kommer, er betinget av gode og stabile rammebetingelser og dyktige forskere. Skal vi trekke til oss den høyeste kompetanse, må vi by forskerne det nødvendige utstyr og konkurransedyktig lønn. På utstyrssiden er etterslepet på ca. 5 milliarder kroner.

Politisk ryggdekning? Når det gjelder lønnsutvikling, er situasjonen like dyster. Men Forskerforbundet har aldri fått noen forklaring eller utdyping fra statsministeren om at penger ikke er alt. I stedet har den nye forskningsministeren ført statsministerens uttrykte tankegang videre, med å legge vekt på at ressurser og ressursmål har fått for mye oppmerksomhet.
Slik sett må hun da ha fått politisk ryggdekning for å bryte Regjeringens viktigste forskningsmål? For hun snakker om det samme, på samme måte som statsministeren fra Arbeiderpartiet gjorde før valget.
På Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 6. november i år varslet forskningsministeren ingen programerklæring før hun hadde gjennomført en dialogrunde med sektoren. Og uten en programerklæring, ikke noe grunnlag for et ordskifte om sektorens ressursmessige behov, forstår vi henne rett. Men politikk uten ressurser i bunnen er seminarvirksomhet.

Handle raskt! Så kjære statsråd: Bruk gjerne noe tid på å bli kjent med sektoren og med problemene - men gjør noe med dem også - nå. Forskning er ikke noe man setter på vent til man har fått bekreftet det alle vi som har arbeidsplassen vår ved våre universiteter og høyskoler allerede vet og sliter med daglig: Ressursene er for knappe i forhold til de utfordringene landet har.
Tenk gjerne, men la handling følge tanke - raskt.