Moderniseringsminister Morten Meyer ønsker å modernisere og forenkle offentlig sektor. Skal han få det til må han spille på lag med statens ansatte. Det er ikke hva statsråden legger opp til med sitt forslag til ny embets- og tjenestemannslov.

Midt på sommeren, og uten noen dialog på forhånd med organisasjonene i arbeidslivet, sendte Meyer ut et forslag til ny embets- og tjenestemannslov på høring. Målet med forslaget er – ifølge følgebrevet – å bidra til forenkling, delegering av myndighet og harmonisering med regelverket i det øvrige arbeidsliv.

Tidspunktet for utsendelse, den manglende kontakt med berørte parter på forhånd og innholdet i lovforslaget vil ikke gjøre det lettere for Meyer å nå sine mål.

Tvert om er både innholdet i lovforslaget, og den manglende prosess forut for det, egnet til å forsure forholdet mellom Staten og dens ansatte. Dermed reduseres mulighetene for å få til de ønskede endringer.

I forbindelse med lovendringer er det tradisjon for å nedsette partssammensatte eller offentlige utvalg som skal utrede forslag og vurdere konsekvenser. Det er en fornuftig tradisjon og ville vært naturlig i dette tilfelle, ettersom endringene som foreslås er betydelige og berører vesentlige sider ved ansattes rettigheter.

Blant de endringene som foreslås er en avvikling av ventelønnsordningen. Forskerforbundet er motstander av et slikt forslag. Ventelønnsordningen sikrer statsansatte lønn hvis de blir overtallige og må vente før de får ny jobb.

Svært mange statsansatte er i dag berørt av omstillingsprosesser, og mange er urolige over tap av stillingstrygghet og rettigheter. Ved å fjerne ventelønnsordningen bidrar Meyer til økt utrygghet og uro, ikke større omstillingsvilje.

Meyers begrunnelse om at ventelønnsordningen blir fjernet for å hindre utstøting av eldre arbeidstakere virker helt meningsløs. Slik det er i dag må virksomhetene selv betale ventelønnskostnadene for sine tidligere ansatte. Tar man bort denne utgiftsposten, fjerner man i virkeligheten et viktig hinder mot utstøting. Det blir lettere å si opp ansatte, uansett begrunnelse.

Meyer varsler også endringer knyttet til innstilling og ansettelser i staten. De kollegiale tilsettingsrådene har sikret de ansatte medinnflytelse ved ansettelser og innsyn i tilsettingsprosesser. Meyer ønsker å fjerne bestemmelsene om at tilsettingsrådet skal ha like mange representanter fra tjenestemennene som fra administrasjonen.

Han vil også frata arbeidstakerorganisasjonene stemmerett ved tilsettinger. Forskerforbundet mener disse forslagene føyer seg til den økende tendens til å undergrave de ansattes medinnflytelse på arbeidsplassen.

Arbeidslivslovutvalget har behandlet deler av Tjenestemannsloven med sikte på harmonisering av bestemmelsene i forhold til det øvrige arbeidsliv. Utvalget begrunner behovet for harmonisering med at forskjeller i rettigheter som eksisterer på arbeidsmiljølovens og tjenestemannslovens område kan ha «uheldige konsekvenser for mobiliteten mellom sektorer».

Samtidig innrømmer utvalget at «Tjenestemannslovens bestemmelser om stillingsvern er et av flere elementer som utgjør de samlede lønns- og arbeidsvilkår i staten, og kan ikke vurderes løsrevet fra denne totaliteten. Utvalget har imidlertid ikke hatt mulighet til å foreta en vurdering av det totale bildet».

 Til tross for Arbeidslivslovutvalgets anmodning om å se bestemmelsene i Tjenestemannsloven i sammenheng med øvrige lønns- og arbeidsvilkår legger departementet ikke opp til noen dialog eller noe samarbeid med organisasjonene.

I stedet presenterer departementet et ferdig lovforslag, samtidig som de understreker at de ikke ønsker nye uttalelser som berører de forslag og bestemmelser som er behandlet i Arbeidslivslovutvalget. Det legges med andre ord ikke opp til noen helhetlig vurdering av konsekvensene ved harmonisering noen steder.

Forskerforbundet er meget kritiske til denne framgangsmåten. Vi håper at en samlet fagbevegelse kan slå tilbake forslaget til ny embets- og tjenestemannslov.

I stedet for å forsøke å snike inn en lovendring bakveien, bør departementet invitere hovedsammenslutningene til samarbeid ved å nedsette et partssammensatt utvalg. Bare på den måten kan vi få den nødvendige gjennomgangen av tjenestemannsloven og konsekvensene av eventuelle endringer.