SAMTIDIG ER denne situasjonen talende for forskning generelt - særlig for grunnforskningen. Norge står overfor store utfordringer i årene som kommer om vår velferd og velstand skal opprettholdes. Svaret på utfordringene ligger ikke minst i økt kunnskapsutvikling. Men da må de som skaper ny viten få de arbeidsbetingelser som er nødvendig. To faktorer er avgjørende: ressurser og tid.

DET HAR STORE konsekvenser for samfunnets behov for kompetanse, ny kunnskap og viten at flere og flere forskere merker svekkete forutsetninger for å drive fri forskning. Den kanskje viktigste finansieringen av fri og uavhengig forskning kommer gjennom institusjonenes basisbevilgning. Institusjonenes budsjetter er i dag utsatt for stort press grunnet manglende fullfinansiering av studenter og stipendiater. I tillegg er utstrakt bruk av øremerkede bevilgninger og økte egenandeler til forskning finansiert av Forskningsrådet (NFR) og EU-prosjekter med på å svekke institusjonenes evne til å støtte forskning til egne ansatte. For å løse disse utfordringene må både basisbevilgningene til universitetene og høyskolene og NFRs midler til fri prosjektstøtte økes. NFR setter av rundt 15 prosent av årsbudsjettet til fri prosjektstøtte. Tilslagsraten er mellom 5-10 prosent.

I EN RAPPORT fra NIFU STEP fra 2010 framgår det at norske professorer er mer misfornøyde med forskningsvilkårene enn professorer i seks andre land som det er relevant å sammenlikne med: Finland, Tyskland, Storbritannia, USA, Canada og Australia. I perioden 1999-2007, og i særlig etter 2003, har det foregått store endringer som berører professorenes arbeidsvilkår, spesielt med hensyn til veiledning av stipendiater og mastergradsstudenter. Mens antallet professorer økte med omtrent 60 fra 2003 til 2007, ble det 900 flere stipendiater. I det samme tidsrommet gikk antallet avlagte mastergrader ved universitetene opp med rundt 2500. Selv om også andre er involvert i veiledning, er det professorene som har hatt og har et hovedansvar.

NÅR SITUASJONEN er slik nå, hvordan vil den bli når det innen 2013 vil komme over 30 000 studenter? Her kreves det en plan fra regjeringens side for å håndtere situasjonen, både i forhold til behovet for flere forskere, investering i infrastruktur og vitenskapelig utstyr. Bare slik vil man kunne bidra til å sikre mer forskningstid, flere driftsmidler og mer fri forskning. Mer forskningsbasert kunnskap er forutsetningen for løsning av problemer og skaping av nødvendig innovasjonskraft i samfunnet.

NOE MÅ DERFOR gjøres for å bedre rammebetingelsene for norsk forskning, og tiltak må iverksettes for å bedre arbeidsbetingelsene for forskerne. Vil vi få de nødvendige ressurser i statsbudsjettet for 2012?

Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet
Anders Folkestad, leder i Unio
Debattinnlegg i Dagbladet 26.09.11