I et innlegg i Aftenposten 29. mars ønsker statssekretær Bjørn Haugstad i UFD å oppklare misforståelser angående fremtidig organisering av universiteter og høgskoler. Han sier at lærestedene ikke skal bli aksjeselskap. Det er heller ikke det vi i første omgang har fryktet. Det vi har fryktet, og som er nettopp det Haugstad nå synes å argumentere for, er såkalt særlovselskap, en tilknytningsform på linje med den for eksempel helseforetakene har.

Haugstad hevder at dagens lov er slik at universitetene og høgskolene står under direkte instruksjon av statsråden og at departementet derfor må føre detaljert tilsyn. Dette er feil. Dagens lov gir virksomhetene store fullmakter. Universitetene og høgskolene er på grunn av sin særlige samfunnsrolle sikret stor grad av uavhengighet. Denne myndigheten er nedfelt i loven der styret er tillagt overordnet avgjørelsesmyndighet og tilsynsansvar. Loven, som nylig er revidert, gir institusjonene tilstrekkelig frihet. Økt frihet er derfor ikke noe relevant argument for å endre tilknytningsform. Ved etablering av lærestedene som statsforetak vil det tvert i mot være foretaksmøtet som er øverste organ, og der kan statsråd og departement utøve ubegrenset myndighet.

Haugstad hevder videre at tilknytningsformen i seg selv ikke vil få konsekvenser for finansieringen og dermed heller ikke for ansvaret for blant annet å opprettholde en akademisk beredskap i små fag. Han ber oss konsentrere oss om de reelle utfordringene. Vi mener det er det vi gjør. All erfaring fra tilsvarende omstillinger av statlig virksomhet (jf posten, NSB osv) har vist at resultatet blir et større press på inntjening og markedshensyn. Det nasjonale og overordnete politiske ansvaret svekkes og dermed også ansvaret for et likeverdig studietilbud over hele landet og for langsiktig, grunnleggende forskning som ikke umiddelbart kan kommersialiseres.

I meldingen fra regjeringen Stoltenberg som ligger til grunn for dagens organisering og som flertallet på Stortinget nylig sluttet seg til, heter det :Departementet legger vekt på at universiteter og høgskolers kjernevirksomhet ikke skal betraktes som kommersielle tjenester. Skal universiteter og høgskoler være avhengig av å selge sine tjenester, vil det føre til at institusjonene endrer profil. Det vil være en reell fare for den frie og kritiske stilling som er en sentral del av samfunnsmandatet for universiteter og høgskoler. Dette er synspunkter Forskerforbundet støtter. Vi ser ingen grunn til omkamp allerede nå.

Forskerforbundet organiserer de fleste ansatte ved universiteter og høgskoler. Vi har tatt initiativ til en offentlig debatt om utviklingen. I Aftenposten 31.mars etterlyser Jan Henrik Larsen fra EL & IT forbundet et større engasjement fra de akademiske miljøene. Vi er takknemlig for å få drahjelp fra LO, og håper at vi i felleskap –også med studentene - kan gjøre spådommene om manglende motstand til skamme.