Utspillet viser at Storberget både tar sitt samfunnsansvar og sitt arbeidsgiveransvar alvorlig. Eksempelet illustrerer også at det er behov for et system som tillater sentrale politiske grep i lønnsdannelsen når man ser at en sektor trenger et løft for å ivareta sine overordnete funksjoner.

Min oppfordring går til Øystein Djupedal om å følge sin kollegas eksempel.

Flere av de professorene som utdanner de høyt lønnede advokatene og de godt kvalifiserte dommerne har en årslønn på halvparten av det høyesterettsdommerne har. Dette er også et problem for rekruttering, ikke bare til professoratene, men på alle nivåer og for å motivere de beste i hvert kull til å gå videre med en doktorgrad og kvalifisere seg for videre vitenskapelig karriere.

I et intervju med Teknisk Ukeblad nr 3/06 sier Djupedal at det kan være behov for større lønnsmessig differensiering ved universitetene. Han overlater til institusjonene selv å utforme en lønnspolitikk som ivaretar disse hensynene. Det er å abdisere. Ethvert fagdepartement og enhver statsråd har et selvstendig ansvar for å foreslå endringer i lønnsnivå for de stillingskategoriene de selv rår over. Hvis Djupedal mener det er behov for høyere lønn ved universiteter og høyskoler, må han signalisere det til sin partikollega i Grande Røys i god tid før tariffoppgjøret i staten begynner.

Justisministerens utspill og at dommerne som gruppe er tatt ut av det ordinære tariffoppgjøret viser at politikerne kan prioritere hvis de vil.