Som eksempel på utviklingen trekker han frem tidsregistrering og viser i den sammenheng til uttalelser jeg har kommet med i Aftenposten som har ført til den misforståelse at jeg støtter innføring av tidsregistrering i universitets- og høyskolesektoren.

Registrering. Departementet sendte et brev i februar i til institusjonene, hvor det påpekes nødvendigheten av dokumentasjon av utført pålagt overtid om overtidsbetaling skal utbetales. Ulike former for tidsregistrering nevnes i brevet.

Det var dette brevet jeg kommenterte. Debatten har senere dreid seg om tidsregistrering av forskeres arbeidstid og forskernes frihet.

Hverken Slagstad eller jeg er for mer kontroll av forskere. Det er for mye av dette som det er.

Går i mot. Forskerforbundets hovedstyre behandlet saken på sitt møte torsdag 8.10. Forskerforbundet går imot innføring av tidsregistrering for vitenskapelig personale i universitets- og høyskolesektoren. Forbundet viser til at det allerede finnes omfattende registrering gjennom undervisningsregnskap/arbeidsplaner og rapporteringssystemer for forskningspublisering. Dette er god nok dokumentasjon på utført arbeid.

Forskerforbundet vil arbeide for at det omfattende merarbeidet som gjøres av vitenskapelig ansatte må føre til flere faste stillinger og en betydelig bedre grunnlønn, slik at det blir mulig å rekruttere dyktige medarbeidere til sektoren.

Bruke krefter på annet. Dette burde være klargjørende. Da kan både Slagstad og jeg i fortsettelsen anvende våre krefter på å fremme både den akademiske frihet, bekjempe kontrollsystemer og bedre lønns- og arbeidsbetingelsene for akademisk arbeidskraft.

Bjarne Hodne
Professor dr.philos, leder i Forskerforbundet
Replikk, Aftenposten 10. oktober 2009