SVs styring av Kunnskapsdepartementet (KD) fra 2005 har vært preget av hyppige utskiftninger i politisk ledelse, store ambisjoner og stramme forskningsbudsjetter. Tora Aasland (SV) har gjort seg bemerket ved å be om drahjelp fra akademia for å vinne frem i regjeringsforhandlingene om økning i forskningsbudsjettet. I tillegg har hennes partifeller på Stortinget hevdet at SV må kjempe ved hver korsvei for bedring i forskningens vilkår. Men hvem er motparten? Hvis vi ser på hva Arbeiderpartiet og statsministeren mener, er det vanskelig å forstå at SV må kjempe så hardt.

Etter oljen
Jens Stoltenberg ga før valget i 2009 ut boken Samtaler. Et av temaene i dialogen med faren var hva vi skulle leve av etter oljen. Svaret var kunnskap. "Kunnskap trumfer alt" ble også et gjennomgangsmotiv i statsministerens nyttårstale for et par år tilbake.

I valgkampen 2009 skrev Jens Stoltenberg et innlegg om forskning i Aftenposten. Her ga han uttrykk for at forskning og utviklingsarbeid ikke bare sikrer arbeidsplasser gjennom ny kunnskap som setter bedrifter i stand til å forbedre arbeidsprosesser og produkter. Forskning legger i tillegg grunnlaget for nye virksomheter og bidrar til å realisere Aps politiske førsteprioritet: arbeid til alle. Ap følger opp dette grunnsynet i sitt partiprogram for perioden 2009–2013 og gir forskning en samfunnsbyggende funksjon.

En visjon
Ap har en visjon om kunnskapssamfunnet og regjeringserklæringen slår fast at forskning og utdanning er forutsetningen for verdiskaping i en kunnskapsøkonomi der kunnskap og teknologi er våre fremste konkurransefortrinn. Kunnskap er avgjørende for at samfunnet skal kunne møte fremtidens utfordringer knyttet til miljø, klima, helse og velferd.

På denne bakgrunn er det vanskelig å forstå at ikke SV har drahjelp av Ap i forskningspolitikken. Kanskje det foreligger et styringsproblem?

Sektorpolitikk
En lang rekke departementer får tildelt forskningsmidler. KD har selvsagt hånd om de største forskningsbevilgningene. Det har festet seg et inntrykk av at hvert parti i Regjeringen arbeider for en økning i budsjettene til departementene de har fått tildelt. Dette har fragmenterende virkning på det totale forskningsfeltet og et helhetlig grep om forskningspolitikken ser ut til å mangle. Forskning er blitt til sektorpolitikk i stedet for å bli satt inn i en overordnet samfunnskontekst, på tross av at Regjeringen har et forskningsutvalg under ledelse av Tora Aasland.

Forskerforbundet oppfordrer statsminister Jens Stoltenberg til fortsatt å beholde en egen forskningsminister i Regjeringen og dernest å ta grep om Regjeringens forskningspolitikk ved selv å lede forskningsutvalget. Med statsministeren som leder i utvalget, kan vi håpe på en bedre realisering av Regjeringens forskningspolitiske ambisjoner.

Av Bjarne Hodne, leder Forskerforbundet
Debattinnlegg i Aftenposten 2. november 2011