I norsk arbeidsliv er 8,7 prosent midlertidig ansatt. Ved universiteter og høyskoler er 19,1 prosent av de som utfører ordinære forsknings- og utdanningsarbeid, midlertidig ansatt. Det er egentlig bare en måte å forstå dette på: At norske universiteter og høyskoler har tøyd lovens adgang til midlertidig tilsetting så langt som de kan – og av og til litt lenger enn det loven tillater. For arbeidsgiverne bør jo dette også være problematisk. Universiteter og høgskoler framstår som lite attraktive arbeidsplasser. Slik kan det jo ikke være. Samfunnets viktigste kunnskapsinstitusjoner skal være arbeidsplass nr. 1 for de dyktigste.
Det første som bør gjøres, er å ta et oppgjør med forestillingen om at eksterne inntekter i seg selv gir grunn til å ansette i midlertidige stillinger. Det er selvsagt arbeidets karakter – om det er av midlertidig art – som må være grunnlaget for midlertidig tilsetting. For alle andre deler av arbeidslivet er dette opplagt. Det meste av den eksterne finansieringen til universiteter og høyskoler er fra Forskningsrådet. Det kan ikke oppfattes slik at denne finansieringen i seg selv er utenfor den ordinære aktiviteten til universiteter og høyskoler.
Andre forslag fra arbeidsgruppen kan kanskje virke underlige for de som ikke er godt kjent med situasjonen ved universiteter og høyskoler. Det er faktisk slik at universiteter og høyskoler mangler god oversikt over midlertidige ansatte, og i liten grad følger opp ansatte med samtaler om framtidige karrieremuligheter. Bedre personalledelse er derfor en viktig forutsetning for å få til endringer, og ett av flere nødvendige tiltak er noe så enkelt og grunnleggende som at den enkelte skal få vite hvor han eller hun er ansatt.
Det kan godt være at vi trenger mer enn et skifte i politikk, jus og personalledelse ved universiteter og høyskoler. Det vi trenger er også en endring i kultur og verdier når det gjelder behandling av ansatte – og særlig unge i starten av sin karriere. I lengden er det ikke nok at institusjonene er gode til å holde på sine professorer, de må også kunne være gode på å rekruttere de som skal følge etter.
Anita K. Solhaug, første nestleder i NTL
Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet
Knut Aarbakke, leder i Akademikerne
Debattinnlegg i Dagbladet 6. november 2010