Utdanning. Nyttårsaften intervjuet Aftenposten forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. Statsråden oppsummerte 2008 og ga sin versjon og forståelse av situasjonen i norsk forskning og høyere utdanning. Naturlig nok vil ikke alle dele ministerens synspunkter. Vel så viktig på starten av et nytt år er imidlertid Aaslands uttalelser om den økonomiske/finansielle krisen også vårt land har fått og vil i økende grad få merke virkningene av.
Nødvendige tiltak. I 2009 står vi foran en tid der finanskrisen vil få konsekvenser for hverdagen til det norske folk. Regjeringen har derfor varslet at det vil komme en ny krisepakke 26. januar, og mange aktører har meldt inn sine forslag til løsninger. Det er ingen tvil om at noen sektorer er hardere rammet enn andre, og at tiltakene fra Regjeringen er nødvendige for å unngå en dramatisk økning i arbeidsledigheten i Norge.
Statsråd Aasland har også kommet med sine innspill i Regjeringen. I nyttårsintervjuet med Aftenposten letter hun litt på sløret og varsler en opptrapping av antall studieplasser. Ifølge analyser som Kunnskapsdepartementet har gjort, så vil antall som ønsker høyere utdannelse øke fra 210?000 til nesten 250?000 allerede i 2013. Disse anslagene vil selvsagt øke, dersom dagens krise blir langvarig.
Statsrådens nyttårsråd i Aftenposten til unge mennesker var: Ta utdanning, skaff dere kunnskap. Kloke ord. Den enkelte får dermed bedre grunnlag for å skaffe seg arbeid og samfunnet får arbeidstagere med økt kompetanse, noe som er viktige forutsetninger for skaping av nye arbeidsplasser og bedret konkurranseevne i allerede eksisterende virksomheter. Men også de av oss som er i jobb vil bli møtt med skjerpede krav om kompetanseløft. Etter- og videreutdanning blir viktigere enn noen gang. Behovet for omstillingen av Norge til et kunnskapssamfunn har rykket med ett nærmere.
Vi har sett det før, eksempelvis i land som Irland og Finland: gjennom satsing på forskning og høyere utdanning ikke bare håndterte man en alvorlig økonomisk situasjon. Satsingen ga disse landene et formidabelt løft vi ser virkningene av fortsatt.
Ikke beredt. Men er vi klar for en kraftig opptrapping av antall studieplasser som ministeren antyder vil ligge i Regjeringens krisepakke?
Ja, under visse forutsetninger. Vi har et godt utbygd system for høyere utdanning i Norge. Men til tross for dette mener Forskerforbundet at institusjonene ikke er beredt til å ta imot en kraftig økning i nye studenter, før det gjøres noe med de generelle rammevilkårene og arbeidssituasjonen for de ansatte. Her skal nevnes ett avgjørende forhold som må tas hensyn til: allerede nå er tid til forskning så presset i forhold til undervisning at det vitenskapelige personalet i urovekkende grad benytter ferier og fritid til forskningsaktivitet.
Arbeidsgiver kan ikke fortsette å akseptere at vesentlige deler av de ansattes arbeidsplikt utføres på fritid. Nye, store grupper av studenter inn i systemet vil ytterligere svekke mulighetene for forskning, noe som både forringer kvaliteten på studiene samt fratar samfunnet ny viten som er en absolutt nødvendighet i det nyskapingsarbeidet som må foregå i tiden fremover i privat som i offentlig sektor.
Statsråd Aasland har ved en rekke anledninger gjort seg til talskvinne for økt kvalitet i forskning og høyere utdanning. Det kan hun få, ikke ved å bruke universitetene og høyskolene som avlastningsinstitusjoner for ungdom som ellers ville slite i arbeidsmarkedet, men ved å sørge for at den utfordringen sektoren nå står overfor blir håndtert som en del av krisepakkeløsninger. Det må ikke bli lettere å få penger til oppussing av bygninger enn til å styrke gjennom sårt tiltrengt økonomi den aktiviteten som skjer i bygningene.
Sektoren er klar til å bidra til en nasjonal dugnad i en krisetid. La universitetene og høyskolene få sin del av krisepakkene. Men da må det også følge permanent bedring av rammevilkårene ved institusjonene og kraftig forbedring av arbeidssituasjonen for de ansatte. Så kan vi garantere at det vil følge kvalitet, kompetanse og vekst til nasjonens beste!