Utfordringer. Forskning og høyere utdanning står overfor krevende og spennende utfordringer. På den ene siden venter «alle» mer og bedre forskning, og at Norge skal hevde seg i den internasjonale kunnskapskonkurransen. På den andre siden skal universiteter og høyskoler ta imot enda flere studenter og tilpasse seg svingninger i arbeidsmarkedet og økonomien.

Ansatte og ledere er innstilt på å møte slike ambisjoner og utfordringer. Men det må også forventes at disse følges opp med politiske og økonomiske prioriteringer. Vi utfordrer partiene til å gi oss tydelige svar; hva skal til for å realisere Norge som kunnskapsnasjon?

Mister oppdrag. I en undersøkelse Forskerforbundet har gjennomført, er medlemmene i forbundet i private og offentlige forskningsinstitutter spurt om de har merket noe til finanskrisen. 11,6 prosent svarte at de har opplevd å miste forskningsoppdrag som en direkte følge av finanskrisen. Hele 38,1 prosent sier at det har blitt verre å hente inn økonomisk støtte fra privat næringsliv. Nesten 40 prosent av forskerne opplevde økt usikkerhet omkring egen arbeidssituasjon.

Vi ønsker å være med på å utvikle forskningen slik at vi skal kunne møte samfunnets samlede behov for forskningsbasert kunnskap i årene fremover. Men da kreves det økte investeringer i forskning som grunnlag for morgendagens verdiskaping, ikke nedtrapping og økt usikkerhet. Politikerne må på banen med offensive tiltak, vi har ikke råd til å spare på forskningen.

Norge må ha et godt utbygd forskningssystem for å kunne være attraktive for forskere og stipendiater, og som samarbeidspartnere for bedrifter og forskningsinstitusjoner i inn- og utland. En fersk undersøkelse fra Akademikerne viser at 49 prosent av deres medlemmer ikke synes det er attraktivt å jobbe som forsker i statlige forskningsinstitusjoner.

Fritidsforskning. Hvis politikerne og partiene ikke klarer å overbevise om at de vil satse på forskning i fremtiden, kan resultatet lett bli at færre velger forskning som karrierevei. Flere undersøkelser, som evalueringen av kvalitetsreformen, har vist at svært få forskere får tilstrekkelig tid til å forske i arbeidstiden. Forskningen må til dels utføres i fritiden.

Årsakene kan være mange, men hvis universitets- og høyskolesektoren står overfor en studenteksplosjon må vi unngå å gjøre samme feil som på 1990-tallet. Da ble den voldsomme økningen av studenter sluset inn i underfinansierte studieplasser og det lå lite samfunnsanalyse bak hvilke fagområder man utvidet.

Vi mener utdanning er viktig for å sikre omstillingsevne, spesielt i tider med arbeidsledighet, og at det må satses på flere studieplasser i en krisetid. Men underfinansierte studieplasser forsterker krisen i akademia og svekker mulighetene til å forske.

Dårlig innsats. En ny undersøkelse blant Unios medlemmer viser at en av tre mener den rødgrønne regjeringen har gjort en dårlig eller svært dårlig innsats innenfor forskning og høyere utdanning i de fire årene de har sittet ved makten. Velgerne er opptatt av at partiene i valget klargjør hvilken innsats de vil gjøre for forskning og høyere utdanning de neste fire år.

Forskningen er viktig i politiske festtaler, men glemmes rundt forhandlingsbordet. Vi utfordrer partiene: Hvordan garanterer dere for at kunnskapsnasjonen blir en virkelighet?

I dag har partiene mulighet til å si hva de mener på konferansen Forskning for fremtiden.

JAN I. HAALAND
leder, Universitets- og høgskolerådet

KNUT AARBAKKE
leder, Akademikerne

ANDERS FOLKESTAD
leder, Unio

BJARNE HODNE
leder, Forskerforbundet