En undersøkelse MMI har gjort for Forskerforbundet viser at 96 prosent av norske bedriftsledere mener forskning gir anvendbare resultater for næringslivet. Like mange mener norsk forskningsinnsats minst bør være på nivå med våre handelspartnere. 8 av 10 bedriftsledere mener det forskes for lite i norske bedrifter. Likevel går forskningsinnsatsen i norske bedrifter ned.

Regjeringen la nylig fram sin innovasjonsplan, "Fra ide til verdi. Plan for en helhetlig innovasjonspolitikk". Her blir forskning og utvikling (FoU) trukket fram som en av de viktigste kildene til innovasjon og langsiktig vekst. Derfor sier regjeringen den vil "arbeide for" at bevilgningene til forskning kommer opp på gjennomsnittet for OECD, "stimulere til" økt forskning og utvikling i næringslivet, " arbeide for" økt kvalitet og internasjonalisering i norsk forskning, "fremme" kommersialisering av forskningsresultater og "stimulere til" bedre samspill mellom kunnskapsinstitusjoner og næringsliv. Alt sammen vel og bra, men ikke særlig konkret og ikke spesielt nytenkende.

Regjeringen og Stortinget har gjentatte ganger sagt at den prioriterer norsk forskning og at den norske forskningsinnsatsen skal opp på minst OECD-nivå innen 2005. Vi er fortsatt er svært langt unna dette målet. I forhold til 2002-tallene gjenstår det ifølge Forskningsrådet 13.8 milliarder på å nå OECD-målet. Selv om det offentlige forutsettes å dekke bare 40% av dette (i dag er fordelingen mellom privat og offentlig finansiert forskning omtrent likt) må staten øke sine forskningsbevilgninger med minst 5.5 milliarder kroner. Så langt har imidlertid økningen i perioden 2003-2004 bare vært ca. en milliard i året. For 2005 må derfor økningen være minst 3.5 milliarder kroner, altså flere ganger så stor som det vi har hatt i det siste. Skal vi måle oss med våre nordiske naboer må bevilgningene økes ytterligere.

For å få til nyskaping er det imidlertid ikke nok å øke den offentlige forskningsinnsatsen. Næringslivets forskningsinnsats er minst like viktig. Dessverre viser ferske tall at forskningsinnsatsen i norsk næringsliv er redusert fra 2001 til 2002. Regjeringen har forsøkt å stimulere til økt forskning i bedriftene ved å innføre skattefradragsordningen SkatteFUNN. Ordningen gir bedriften et fradrag i skatt på inntil 20 prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter. Det er vel og bra, men det knytter seg stor usikkerhet til effekten. Det økende antall søknader til SkatteFUNN kan gjenspeile økt forskningsinnsats, men det kan også være et uttrykk for at flere og flere bedrifter oppdager en ny fradragsmulighet i selvangivelsen.

Veien fra forskning til nyskaping er komplisert og lang. Langsiktighet og helhetstenkning er utvilsomt nødvendig. Spørsmålet er om regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk er svaret på utfordringen. Skal vi ha noe håp om at Norge skal bli ett av verdens mest innovative land, slik regjeringen ønsker, trengs det mer enn velmenende retorikk og fagre løfter.

Vi tror det offentlige må spille en mer aktiv rolle som drivkraft for forskning og nyskapning. Å rydde av veien hindringer og gi skattefradrag er ikke nok. En betingelse for at god forskning og gode ideer skal bli til produkter og bedrifter er at det finnes midler til å realisere forretningsideene og markeder der produktene kan selges. Direkte tilskudd til kommersialisering av forskning er nødvendig, og eksisterende ordninger som Forny og såkornsfond må utvides. Det internasjonale samarbeidet må innrettes mot import av kunnskap og eksport av kunnskapsbaserte produkter og tjenester. Offentlige etater og virksomheter kan også stimulere nyskapning og forskningsinnsats i bedriftene ved å bli mer krevende og nytenkende kunder.

Forskningsbasert innovasjon forutsetter et godt samarbeid mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner. Vi har tidligere hørt klager på at forskningsmiljøene har vært for lite "kommersielle", noe som i beste fall bare er delvis riktig. Forskningsinstituttene har spilt en nøkkelrolle i kommersialisering og nyskaping i mange år, og universitetene har gjennom forskningsparker vært viktige pådrivere for nyetableringer. Nå har universiteter og høgskoler tatt et skritt videre gjennom etableringen av såkalte "Technology Transfer Offiices" som skal følge opp forskeres ideer, forvalte rettigheter, kontrakt og avtaler samt være pådrivere for å kommersialisere oppfinnelser og forretningsideer. En utstrakt hånd næringslivet bør ta i mot.

Å bringe norsk forskningsinnsats opp på nivået med andre land i OECD har vært et viktig mål i mange år. Et mål vi stiller oss helhjertet bak fordi vi tror forskning og utvikling er viktig for framtidig verdiskapning i Norge. Men noe mål i seg selv kan det ikke være. Forutsetning for økt forskningsinnsats må være at vi greier å utnytte den kunnskapen forskningen frambringer. Til det trenger vi en politikk som bygger bro mellom forskningspolitikken og næringspolitikken, og et næringsliv som viser vilje til å satse på forskning og kunnskapsbasert nyskaping.