På den ene siden går forskningsministeren ut og ber om hjelp til å finne frem gode eksempler på viktig forskning. På den andre siden har vi hatt medieoppslag med fokus på forskningens dårlige kår her til lands. 

Tre sentrale bekymringer

Her står vi overfor en kommunikasjonskløft som bare kan fylles ved en lyttende og deretter handlende regjering som innfrir løfter. Flere og flere forskningsmiljøer melder inn sterke bekymringer på tre områder.

For det første er rekrutteringen til forskningssektoren i fare. Når det store generasjonsskiftet kommer, mangler man gode rekrutteringsplaner fra politisk hold. For det andre hindrer manglende moderne utstyr norske forskere i å delta i internasjonale forskningsprosjekter. For det tredje svekkes medisinsk forskning, noe som over tid vil ramme pasientbehandlingen

Mot opinionen.

Hvordan har man kommet opp i en slik situasjon?
Kan det skyldes mangel på interesse i opinionen? Med tanke på at Norge har 200 000 studenter og 30 000 ansatte innenfor forskning og undervisning, så er dette en sak som engasjerer store velgergrupper. Resultater fra en undersøkelse Sentio har gjennomført, viser at hele 62,6 prosent av velgerne mener forskning og høyere utdanning er viktig for deres stemme.

Skyldes det mangel på penger? Neppe. Og kunnskapsproduksjon er vel ikke en direkte trussel mot renten som ellers kjøres frem som motargumentet når forslag til budsjettvekst fremmes?

Må innfri i statsbudsjettet

Svaret på spørsmålet må være mangel på innfrielse av Regjeringens egne forskningsløfter. Så i stedet for å bruke tid og ressurser på å be om gode eksempler på nødvendig forskning, må hele Regjeringen lytte til miljøenes berettigede påpeking av situasjonen i forskningssektoren. En viktig milepæl blir statsbudsjettet for 2009.

Regjeringen vil i den forestående valgkampen bli vurdert av velgerne opp mot innfrielse av avgitte løfter i inneværende stortingsperiode. Vil de omsider holde løftene om forskningssatsing i statsbudsjettet?