I FØLGE MARVIN WISETH har Trondheim landets høyeste IQ pr kvadratmeter. Skulle dette være riktig må det i noen grad skyldes at NTNU, SINTEF og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) har tilhold i byen. Politikernes mening om forskning og høyere utdanning bør derfor så absolutt være av interesse for lokale velgere. Men så langt kan jeg ikke se at det har stått på den lokale dagsorden.
Norsk Forskerforbund har nylig skrevet brev til alle politiske partier og bedt om svar på fire konkrete spørsmål som angår nettopp forskning og høyere utdanning. Slike saker er avgjørende for landets og regionens verdiskapning og dreier seg også om hvordan vi skal skaffe kompetent arbeidskraft framover. Uten forskning og høyere utdanning vil de oppgavene bli svært så vanskelige. Rammebetingelsene som tilbys universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter blir derfor avgjørende for hele samfunnet.
SPØRSMÅLENE Forskerforbundet ville ha svar på gjaldt kvalitet på undervisning og forskning, styrket rekruttering til stillinger i sektoren og opptrapping av offentlig og privat forskningsinnsats. Vi har fått svar fra alle partier, unntatt FrP. En oppsummering av svarene, samt kopi av alle svarbrev, finnes på www.forskerforbundet.no
PARTIENES UTTALELSER viser at det er stor grad av velvilje og forståelse for behovet for å styrke forskning og høyere utdanning. Alle partier fastholder vedtaket i revidert nasjonalbudsjett - at bevilgningene til forskning innen 5 år minst må nå gjennomsnittlig OECD-nivå, målt i forhold til BNP. I følge regjeringen krever dette at forskningsinnsatsen økes med 10 milliarder kroner innen 2005. Dette er positivt, men Forskerforbundet støtter Venstre og SV som mener at innsatsen fra offentlig sektor bør bli 50% i stedet for 40% (slik regjeringen foreslo). Dette skyldes bl.a. den næringsstruktur vi har i Norge. For å stimulere til mer privatfinansiert forskning støtter Høyre, Venstre, Ap og SP ordninger med skattefradrag for forskning i næringslivet, mens SV ønsker en tilskuddsordning. KrF har utarbeidet en egen tiltakspakke for nyskaping, med en rekke konkrete forslag der både tilskudd og fradragsordninger inngår. Norge ligger dårlig an når det gjelder privat forskningsinnsats. Nå er tiden inne til realisere ideene. Vi har nok utredninger.
DE FLESTE PARTIER synes å ha oppfattet det Forskerforbundet lenge har påpekt - at store deler av vår sektor har alvorlige rekrutteringsproblemer. Konkurransen fra andre sektorer er for stor. Dette har også mange institutter ved NTNU og HIST fått merke. Spesielt sentrumspartiene understreker sterkt behovet for tiltak som kan bedre rekrutteringen til vitenskapelige stillinger. Ulike forslag fremmes, fra økt lønn, via flere stipendiatstillinger til høyere bevilgninger til drift og vitenskapelig utstyr. Dette er tiltak Forskerforbundet uten forbehold kan støtte. I dagens arbeidsmarked vil spesielt høyere lønn være avgjørende for å rekruttere og beholde de best kvalifiserte blant kandidatene.
HØYRE ØNSKER å bedre rekrutteringen ved å ta i bruk større grad av individuell avlønning i sektoren, noe vi kan støtte. Høyre ønsker imidlertid å gi bl.a. HIST og NTNU mulighet til å ansette personale i rene undervisningsstillinger, og ser pådette er et kvalitetsfremmende tiltak. Forskerforbundet er sterkt uenig i dette. Høyere utdanning må også i framtiden være forskningsbasert, slik flertallet på Stortinget nettopp har gått inn for. Hvis ikke dette slås fast som et prinsipp, er vi redd at kortsiktige økonomiske betraktninger vil føre til at det ansettes undervisere uten rett til FoU-arbeid, med klart svekket kvalitet på undervisningen og mindre forskning som resultat. Dette kan da ikke være ønskelig?
FORSKERFORBUNDET TAR FOR GITT at de løfter partiene har gitt oss er noe som vil bli husket også etter at valget er over. Siden så mange partier støtter vårt syn, skulle det tilsynelatende være grunnlag for optimisme uansett hvilken regjering vi får etter valget. Det som likevel er påfallende, er at ingen av partiene i den allmenne debatten så langt i valgkampen synes å være særlig opptatt av satsing på forskning. Foreløpig dreier det seg mer om å bruke enn å skape verdier.
MIN UTFORDRING går derfor til de lokale politikerne her i Trøndelag, og kanskje da spesielt KUF-statsråd Trond Giske, om også å ta opp disse temaene aktivt både i valgkampen og etterpå. Satsing på bedre skolebygg og gratis lærebøker i videregående skole er viktig, men det må følges opp med kvalitet i forskning og høyere utdanning. Øystein Djupedal ser sikkert sammenhengen mellom budsjettfordeling i Finanskomiteen og styrking av denne sektoren. Det samme gjelder Odd Einar Dørum, som riktignok ikke representerer Sør-Trøndelag, men som jo har sin bakgrunn her i byen og som har en markert posisjon i sitt parti og ellers når det gjelder disse sakene. Hva mener dere, og andre lokale politikere? Alle som mener forskning og høyere utdanning er viktig, vil gjerne høre mer fra dere før de gjør sitt valg angående hvem de skal stemme på.
Les svar fra Venstres Erling Moe 17.08.01
Les svar fra SVs Øystein Djupedal 21.08.01