Etter oljen
Da Svein Gjerdrem ble intervjuet av Aftenposten før i jul i forbindelse med sin avgang som sentralbanksjef, spådde han store utfordringer for norsk økonomi i form av omstilling i tiden etter oljen.

Like før siste årsskifte fikk vi noe av svaret på hvordan utfordringene skulle håndteres. Da la Statistisk sentralbyrå frem rapporten Nedbygging av petroleumsvirksomheten. Hvor store blir utfordringene for norsk økonomi? og konkluderer slik:

«I det offentlige ordskiftet stilles ofte spørsmålet hva Norge skal leve av når oljen tar slutt. Økonomers hovedsvar er at vi skal arbeide. Innretter vi vårt arbeid slik at mange arbeider og har gode kunnskaper, vil vi kunne leve godt hvis vi anlegger en snever økonomisk tilnærming til «det gode liv».»

Behovet for høyt utdannet arbeidskraft i årene fremover blir også understreket i en pressemelding sendt ut av Kunnskapsdepartementet 20. desember 2010. «Flere med høyere utdanning er viktig for at vi skal kunne utvikle velferdssamfunnet vårt videre», sier statsråd Tora Aasland (SV).

Konkurranseevne
Det er også enighet i næringslivet om at høy kvalitet på norsk utdan-ning er avgjørende for medlemsbedriftenes konkurranseevne – et synspunkt statsminister Jens Stoltenberg fulgte opp i sin tale til Aps landsstyre 8. februar: «Er det én ting som er sikkert når det gjelder de arbeidsplassene som vil finnes i fremtidens næringsliv, så er det at de er kunnskapsbaserte».

Det er ved universiteter og høyskoler det undervises og uteksamineres kandidater med den utdanningen som skal tilføre landet den kompe-tanse omstillingen av norsk økonomi, næringsliv og offentlig sektor krever. Undervisningen som gis er god nok – så lenge de nødvendige rammebetingelser er til stede.

Ifølge universitets- og høyskoleloven (UH) skal undervisningen ved universitetene og høyskolene være forskningsbasert. Men hva er «forskningsbasert undervisning»?

Krav til foreleser
De forsøk som er gjort på presisering, går fra krav til foreleseren om å være aktiv forsker på undervisningsfeltet til å være aktiv forsker, uavhengig av relevans til den undervisning vedkommende gir, via krav til foreleser om å formidle egen oppdatert kunnskap på feltet – til vektlegging av forskningens grunnprinsipper koblet til en student-aktiviserende pedagogisk situasjon.

Det finnes altså ingen definisjon som institusjonene samlet forholder seg til, selv om Universitets- og høyskolerådet i to utredninger har lagt til rette for en diskusjon om alternative forståelser – uten at dette har ført til en begrepsavklaring til nytte så vel for studentene som for dem som underviser dem.

Etter Forskerforbundets oppfatning skapes det sammenheng mellom lovens intensjon og kvalitativ undervisningspraksis når vitenskapelig ansatte underviser innen sitt forskningsområde eller tilgrensende fagfelt, og når deres forskerkompetanse, forskererfaring og forsker-innsikt betyr noe for undervisningen. Forskningsbasert undervisning kan være formidling av etablert kunnskap, av ny anerkjent kunnskap eller av forskningsresultater som nettopp er blitt kjent.

Forskningsevnen svekkes
Dette krever at det vitenskapelige personalet ved våre universiteter og høyskoler har den nødvendige forskningstid innenfor rammen av ordinær arbeidsdag – noe som langt fra er tilfellet. Om dette ikke rettes opp, vil institusjonenes forskningsevne svekkes, noe som er en alvorlig trussel mot kvaliteten på undervisningen og dermed på kvaliteten på den kompetansen som samfunnet har behov for gjennom kunnskaps-rike arbeidstagere.

Kvalitetskrav
Skal vi klare omstillingen i norsk økonomi, skal offentlig sektor bli bemannet med kompetent og kvalifisert arbeidskraft, og skal norsk næringsliv bygges videre på kunnskapsrike medarbeidere, må studenter få undervisning på de høyere lærestedene som er gitt i henhold til UH-lovens kvalitetskrav. Dette krever en avklaring av begrepsbruk og en opprydding i arbeidsforhold på institusjonsnivå. Det har studentene, forskerne og samfunnet både behov for og krav på skjer.

Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet
Innlegg i Aftenposten 10.03.11