Meldingen slår fast at "Regjeringen ser det som en av sine viktige utfordringer å tilstrebe like mange kvinner og menn på alle stillingsnivåer og på alle fagområder". For å nå målet tas det nye grep etter at øremerking av stillinger til kvinner ikke førte fram. To tiltak presenteres. De er rettet inn mot insentivordninger og kvalifiseringstiltak.

Men kanskje det foreligger andre muligheter for å få løst problemet med for få kvinner i akademiske toppstillinger?

Forskerforbundet har nylig gjennomført en undersøkelse blant sine medlemmer i universitets- og høyskolesektoren med kartlegging av hvordan den enkelte forsker opplever tilgangen på tid til forskning i arbeidsdagen. Et bekymringsfullt stort flertall melder om manglende tid til forskning i ordinær arbeidstid. Fritiden tas i meget stor grad i bruk for å få utført forskningsplikten. Ser man på forholdet mellom kvinner og menn, opplever kvinnene situasjonen som verre enn det mennene gjør.

Kvinner er mer negative til å bruke fritiden til forskning – 40 prosent av kvinnene, mot 30 prosent menn, opplever at de bruker mye mer av sin fritid enn ønskelig på FoU-aktivitet (forskning og utvikling). Men kvinnene bruker mindre av fritiden til forskning enn menn, fordi andre oppgaver av familiemessig karakter også skal løses.

Kvinner oppgir å ha mindre tid til FoU enn menn innen normalarbeidsdagen – 43 prosent kvinner, mot 34 prosent menn, er helt enige i at de overhodet ikke har tid til FoU innenfor ordinær arbeidstid; 57 prosent av kvinnene, mot 48 prosent menn, oppgir ikke å ha sammenhengende tid til forskning i løpet av ordinær arbeidstid.

På den ene siden rammer manglende tid til FoU i arbeidstiden kvinner hardest. På den annen side har kvinner mindre muligheter/vilje til å kompensere i fritiden for bortfall av forskningstid i arbeidstiden.

Ser vi på kvinnelige førsteamanuenser, det vil si de kvinnene som skal kvalifisere seg til professorater, ligger de enda dårligere an enn snittet av kvinner i vitenskapelig stilling. De opplever med andre ord å ha de dårligste arbeidsbetingelser av alle vurdert i forhold til tid til forskning! Er det da noe merkelig at kvinner ikke når opp til professornivået?

Å gi forskere, og spesielt kvinnelige forskere, tid til forskning i ordinær arbeidstid vil løse mange problemer – også likestillingsproblemet. Tid til forskning vil øke antall kvinnelige professorer. Verre er det ikke, statsråd.