Finanskrisen vil få konsekvenser for hverdagen for hver enkelt av oss. At situasjonen er dramatisk, kan det ikke være noen som helst tvil om. Arbeidsledigheten har allerede steget i flere bransjer og nedgangstidene har rammet svært ulike yrkesgrupper. Regjeringen har varslet at det vil komme en ny krisepakke 26. januar, og mange aktører har meldt inn forslag til løsninger.

Statsråd Tora Aasland har også kommet med sine innspill i regjeringen. En opptrapping av antall studieplasser i Norge skal være foreslått. Et i og for seg fornuftig innspill. Den enkelte student får bedre grunnlag for å skaffe seg arbeid og samfunnet får arbeidstakere med økt kompetanse, noe som er viktige forutsetninger for skaping av nye arbeidsplasser og bedret konkurranseevne i allerede eksisterende virksomheter. Men også de av oss som er i jobb vil bli møtt med skjerpede krav om kompetanseløft. Etter- og videreutdanning blir viktigere enn noen gang, og de studenter som skal utvide sin kunnskapsbase i kombinasjon med yrkesaktivitet, må tas hånd om av universitetene og høyskolene gjennom tilpassede undervisningstilbud.

Forskning og utvikling er sentrale elementer i arbeidet både med å komme ut av krisen og bygge opp Norge som et kunnskapsbasert samfunn mer uavhengig av oljeøkonomien. Kunnskapsutvikling må derfor være en del av en virksom motkonjunkturpolitikk.

Men kan forskning og utvikling i en krisetid kombineres med en kraftig opptrapping av antall studieplasser?

Ja, under visse forutsetninger. Vi har et godt utbygd system for høyere utdanning i Norge. Men de som jobber på universitetene og høyskolene mangler utstyr, og arbeidsforholdene til personalet er så presset at de ikke er i stand til å håndtere nye, store grupper av studenter. Vi får mange tilbakemeldinger fra våre medlemmer om at tiden til forskning er så presset i forhold til undervisning at det vitenskapelige personalet i urovekkende grad benytter ferier og fritid til forskningsaktivitet. Nye, store grupper av studenter inn i systemet vil ytterligere svekke mulighetene for forskning, noe som både forringer kvaliteten på studiene samt fratar samfunnet ny viten som er en absolutt nødvendighet i det nyskapingsarbeidet som må foregå i tiden fremover i privat som offentlig sektor. Penger som sikrer økt forskningstid må følge eventuelle nye studieplasser.

Økt kvalitet i forskning og høyere utdanning får man ikke ved å bruke universitetene og høyskolene som avlastningsinstitusjoner for ungdom som ellers ville slite i arbeidsmarkedet - men ved å sørge for at sektorens ressurssituasjon blir håndtert som en del av krisepakkeløsninger slik at forskningsevnen økes ved institusjonene. Da blir det mer viten til samfunnets beste og undervisningen blir det den skal være, nemlig forskningsbasert.

Våre forskere er klare til å bidra til en nasjonal dugnad i en krisetid. Universitetene og høyskolene må derfor få del i krisepakken.

Av Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet