Hjem

søk
Nyheter (forside) 
Nyhetsbrev 
Frokostseminar 
Forskningspolitisk seminar 
Presseklipp 
Pressemeldinger 
Faktaark 
Høringsuttalelser 
Forbundet i media 
Nyhetsarkiv 
EKSTRANETT
Medlemsnummer

Passord




Medlemsregister
WinOrg Portal
Forskerforbundet
Postboks 1025 Sentrum
0104 Oslo
Tlf: 21 02 34 00
Fax: 21 02 34 01
post@forskerforbundet.no


Forskning og de store pengene

Det er tverrpolitisk enighet om at forskning er viktig for utviklingen av samfunnet, og politikerne har ansvaret for at kunnskapsutvikling kan finne sted, skriver Forskerforbundets leder Bjarne Hodne (innlegg i Dagsavisen 22.04.08).

«Forskningspolitikken speiler samfunnets vilje til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap.»
(Soria Moria-erklæringen).

Det er tverrpolitisk enighet om at forskning er viktig for utviklingen av samfunnet. Politikerne har ansvar for at kunnskapsutvikling kan finne sted, forskerne har ansvar for å utføre det vitenskapelige arbeidet. Hvordan er så dette ansvaret ivaretatt? Regjeringens oppsummering etter 2 års arbeid er interessant i denne sammenheng. La oss se på et par av punktene rapporten omtaler på feltet forskning.

«De viktigste kanalene for finansiering av grunnforskning er direkte bevilgninger til universitetene og høyskolene og bevilgninger gjennom Norges forskningsråd».

Bevilgningene har gått opp. Men dette gjelder nødvendigvis ikke på poster som gjør universitetene og høyskolene bedre rustet til å utføre grunnforskning. De bevilgningene institusjonene kan avsette til grunnforskning, har i realiteten gått ned. Kuttet i 2007 på 274 millioner i basisbevilgninger er ført videre i 2008.

Dette svekker grunnforskningen. Forskningsrådet har fått mer penger, men langt fra nok. Fortsatt er det en svært høy avslagsprosent på så å si alle programmer. Avslagene er i alt overveiende grad begrunnet i økonomi, ikke i faglig nivå. Det er med andre ord ikke mulig for forskerne å kompensere for kutt et sted gjennom å hente ut tilsvarende ressurser et annet sted.

På punktet «rekruttering» finner vi interessante tall. Totalt ble det opprettet 700 nye stipendiatstillinger i budsjettårene 2006 og 2008, ifølge 2-årsrapporten. 2006-budsjettet hadde den nåværende regjering lite med å gjøre. Da ble det bevilget 350 stillinger. De kunne ha fulgt opp trenden fra den forrige regjeringen i 2007 budsjettet. Det ble ikke gjort. Tildelingen av stipendiater i 2007 var 0. Både på grunn av fjorårets budsjett og for svak oppfølging også i tidligere år, var behovet for 2008 520 nye stipendiater. Regjeringen bevilget 350 stillinger.

En vellykket forskningspolitikk skal resultere i en optimal kunnskapsproduksjon som en konsekvens av gode rammebetingelser. De to eksemplene fra regjeringens rapport illustrerer derimot gapet mellom påstått måloppnåelse og virkelighet. Politisk retorikk og tallbruk i 2-årsrapporten reflekterer ikke den hverdagen forskerne arbeider i. Og det er den virkeligheten det burde dreie seg om.

Som regjeringserklæringen sier, speiler forskningspolitikken samfunnets vilje til å ta i bruk ny kunnskap. For det er viljen det står på. Behovet, og ikke minst mulighetene, er der. Vår tids største utfordring er klimakrisen. For å løse denne utfordringen må vi finne nye løsninger og ny teknologi. Dette skjer gjennom forskning. Regjeringens «måneladning» er et godt eksempel på at politikerne ser problemet og ønsker å gjøre noe med det. Vi trenger flere eksempler på handling som følger tanke.

Det er ikke bare globale utfordringer som krever nytenkning og kompetanse. Behovet for spesialisert behandling innen helse og omsorgsyrker stiger i takt med kunnskapen vi får om forskjellige lidelser. Undervisningen i skolene blir bedre av en økt pedagogisk forskning. Vi kan bli bedre på rehabilitering av lovbrytere, hvis vi satser mer på kriminologisk forskning. Norsk næringsliv kan konkurrere bedre internasjonalt, basert på norsk nytenkning, teknologi og forskning. Mulighetene er mange, men viljen til å satse må bli større. Vi trenger flere forskere, med bedre vilkår.

Nå sliter forskerne med forhold som kan vanskeliggjøre oppfølgingen av deres del av samfunnskontrakten. Det skyldes at politikerne ikke følger opp i tilstrekkelig grad sitt ansvar når det gjelder å skaffe våre høykompetente forskere de nødvendige rammebetingelser.

Samfunnets vilje til å ta i bruk ny kunnskap er, som innledningsvis påpekt, en ambisjon for regjeringen. Men som det også er påvist med noen enkle eksempler ovenfor, er det en lang vei å gå før disse ambisjonene er realisert.

Forskning er et felt å bruke de store pengene på, Jens Stoltenberg. Avkastningen kommer alle til gode. Statsbudsjettet for 2008 er for mørkegrått å regne i forhold til det helsvarte budsjettet vi fikk for sektoren i 2007. Skal det dages i 2009?


Tips en venn Tips en venn Skriv ut denne artikkelen
© Forskerforbundet 2005 // Kontakt webmaster

Last ned pdf av bladet