I DN 21. januar kritiserer Espen Holm nordmenn generelt og forskere spesielt fordi vi bare er opptatt av å "finne opp ting", ikke selge produktene. "I Norge er det ingeniøren som er helten, og ikke den som selger produktene," skriver Holm.

Hadde det enda vært så vel. Ingeniøren eller forskeren blir langt fra hyllet som helt. Snarere tvert om. Norske forskere som høster internasjonal anerkjennelse blir knapt verdiget en notis i media. Problemet er ikke at vi har for mange forskere og for få selgere.

Hovedproblemet er at vi har for få forskere, spesielt på områder som skaper produkter og prosesser. Rekruttering til viktige områder som naturvitenskap, teknologi og medisin svikter.

Denne svikten rammer også næringslivet. Store deler av næringslivet er avhengig av forskningsbasert kunnskap. Ikke nødvendigvis som "oppfinnelser" og Petter Smart løsninger, men som kunnskap om utvikling av prosesser og produkter.

Norsk oljeindustri og oppdrettsnæring er to suksesshistorier som har vært og er avhengig av forskning. Problemet er ikke bare "hva vi skal leve av etter oljen", men hvordan bli flinkere til å utnytte de ressursene vi har.

Holm tror forskerne synes det er "mer behagelig å rusle inn på kontoret, søke om forskningsmidler, eller tilskudd fra staten" enn å drive med salg. Det er naturligvis bare tull. Forskere er, som gode selgere, opptatt av å løse "kundens problemer."

Men de skal ikke selge produkter, de skal selge ideer og kreative løsninger. Veien fra idé til ferdig produkt kan være lang og tornefull. Det finnes eksempler på forskere som er blitt flinke gründere og selgere, men erfaringsmessig er det bedre at andre overtar produksjon, markedsføring og salg.

Skattelette til bedrifter som satser på forskning er et godt og nødvendig tiltak for økt forskningen. Det trengs. Det som også trenges er økt innsats for å sikre rekrutteringen til norsk forskning. For uten idérike forskere vil Espen Holms selgere ikke få noe å selge.