Ambisjonene har det ikke vært noe å si på, flertallsmakt i nasjonalforsamlingen er tilgjengelig og pengene strømmer inn i statskassen i en høykonjunkturtid.

Men på ett felt er statsministeren taus. Og det skjønner man jo. Det er ikke noe særlig å melde, ingen store resultater å vise til. Feltet det hentydes til er forskning og høyere utdanning. Her opereres det ikke med noen referanser til skjemaet fra statsministerens side.

Dette er oppsiktsvekkende, for det gjelder den sektoren som utdanner de legene og helsearbeiderne som skal ta vare på helsen vår, og den som utdanner pedagogene som skal forme de neste generasjonene i skole og barnehage. Som utdanner ingeniørene som skal videreutvikle samfunnets infrastruktur og sikre industriell vekst. Som utdanner økonomene som skal forvalte fellesskapets ressursgrunnlag.

Det gjelder kort sagt det feltet av det norske samfunnet hvor kunnskapen skal skapes og kompetansen forvaltes som løfter oss videre etter oljealderen og sikrer landets utviklingsmuligheter i en globalisert verden. På dette området mangler det ikke på Soria Moria-ambisjoner, men det er mangel på resultater. Her er noen eksempler:

• Norge er langt unna det såkalte 3%-målet.
• Institusjonene har fortsatt nedslitt infrastruktur.
• Etterslepet på utstyr til forskningsmiljøene er faretruende stort.
• Studentboliger er i manko.
• Universitets- og høyskolebudsjettene er svekket tross påplussingen i revidert nasjonalbudsjett.
• Lønns- og arbeidsbetingelser for ansatte i sektoren er langt fra tilfredsstillende.

Man skaper ikke vekst og utvikling i en sektor med slike utilstrekkelige rammebetingelser.

Sørg for at du holder skjemaet, statsminister, også på det feltet som styrker samfunnet i samtid og som gir vekst for fellesskapet i framtid. Men forutsetningen for dette er at regjeringens egne løfter holdes. Og nå haster det med å ta noe så åpenbart viktig som forskning og høyere utdanning alvorlig.