Enstemmig valgt har han siden nyttår pendlet fra Trondheim til Oslo, og bruker 80 prosent av arbeidstiden på vegne av norsk forskning og Forskerforbundets 11 700 medlemmer.
Han vil sørge for at forbundet fortsatt engasjerer seg på alle samfunnsnivåer, men han vil ha flere av medlemmene ut på banen.
- Forskerne må delta aktivt i debatter også lokalt, sier han, og viser til ferske tall fra landets universiteter og høyskoler om den svake rekrutteringen til norsk forskning: både til stipendiat- og faste stillinger.

Som dekan ved sitt universitetsfakultet så han bl.a. at lønns- og arbeidsforhold gjorde det vanskelig også å få utenlandske forskere.
Professor dr.philos. Kolbjørn Hagen (58) ved NTNU har hatt flere universitetsstillinger, forskningsopphold utenlands og verv i faglige organisasjoner, nasjonalt og internasjonalt.

- Hold trykket oppe!
- Hvordan forklarer du at våre læresteder, forskningsråd i ulike strukturer, organisasjoner, og myndighetspersoner i stortings- og styringsverk gjennom flere tiår ikke synes å ha nådd frem med, eller oppfattet, reelle behov i våre vitenskaper?
- Jeg har ingen god forklaring. Men ministrene for forskning og undervisning har måttet slåss mot finansministre, og kolleger på andre felter. Likevel har vi et pedagogisk problem i å tydeliggjøre situasjon og behov, og tilsvarende med hensyn til PR for forskningen.
Derfor blir det viktig å følge opp medietrykket og den oppmerksomheter vi nå har hatt omkring norsk forskning og forskningspolitikk. Jeg ønsker også at mediene kunne følge opp mer kontinuerlig enn de gjør.

- Universitetene ble utelatt da finansministeren og næringsministeren nylig holdt samråd om verdiskapingen i Norge. Finansdepartementet sa etter møtet at det forventet liten praktisk drahjelp fra universitetshold. Din kommentar?
- Universitetene burde naturligvis vært representert. Det er jo forskning og høyere utdannelse som skal sikre verdiskapingen når oljealderen er slutt.

Fra småbruk
Kolbjørn Hagen er fra et småbruk, som han nå har overtatt, i Engdal i Halsa kommune i Møre og Romsdal. Det store skritt inn i fremtiden tok han ved å klare opptaksprøven til Orkdal Landsgymnas. Anerkjent, som de øvrige landsgymnasene i Norge var.
- Opptaket der ble helt avgjørende for veien videre. Foreldrene ville at han skulle ha utdannelse, selv om det var usikkert hva de hadde råd til.

God kjemi
Etter artium søkte han på daværende Norges Lærerhøgskole i Trondheim, og bare der. Uten å komme inn. En erfaring han brukte da han etter et år som vikarlærer i en todelt grendeskole søkte flere steder. Han kom inn overalt!
Kolbjørn Hagen valgte matematikk, fysikk, kjemi, og ble i kjemien. Først takket være en lærer, så sin veileder til hovedfag, nå professor emeritus Marit Trætteberg - som han fremdeles samarbeider med i forskning om molekylers størrelse og fasong. - Ren grunnforskning, om hvorfor ting er som de er, presiserer han.
I sitt nye lederverv tar han pause fra noe av dette - og fra det han synes er like moro: å undervise på alle nivåer i studiet. En særlig glede var det å undervise godt voksne mennesker, som kommer på kveldstid.
- Forskning og undervisning er to sider av samme sak ved universitetene. Lider forskningen, gjør også undervisningen det; den skal jo være forskningsbasert, poengterer en professor som alltid har brent også for lærergjerningen.

- Vil jobbe
- Norske forskere må ta seg sammen, sies det; nivået må bli høyere i internasjonal målestokk?
- Forskerne jobber hardt, mye mer enn 37 timers uke. Og de vil gjerne arbeide. Men de må også få muligheter, i utstyr og driftsmidler! Vi har store mangler. - Forskere og resultater fra norsk forskning har gått til utlandet på grunn av pengemangel og muligheter til å følge opp hjemme. Skjer det nå?
- Ved samtlige læresteder har forskere mange oppgaver som de ikke får fullført uten mer penger. Selv hadde jeg mer å rutte med i antall kroner til forskningen for 15 år siden enn nå. Vi vet at forskere går fra universitetet til bedre lønn og vitenskapelig utstyr i industrien.
- Hvordan er faren for juks, og for at resultater kan bli bestilt?
- Jeg tror kravene til etikk er så høye at de hindrer den slags.
- Sentra for fremragende forskning planlegges. Hvordan ser du på det?
- Det kan bli bra hvis man også sikrer grunnforskningen, ikke bare den anvendte. Grunnforskningen må være langsiktig; den må få basisbevilgninger, slik at tiden kan brukes nettopp til forskning, ikke til å søke om penger. Slik tilfellet nå er med det meste av tiden.