Målet med forskningspolitikk er å skape ny viten til beste for fellesskapet. Forskningspolitikkens fremste ambisjon og oppgave må derfor være å legge til rette for en god arbeidssituasjon for forskerne – dette er i bunn og grunn den beste og eneste måten å fremme forskningen på. Ny kunnskap skapes gjennom individers arbeidsinnsats. Dette perspektivet må systemene og budsjettene tilpasses.
Hva har så skjedd med forskningsbetingelsene den tiden Stoltenbergs regjering har styrt landet? Veksten i økonomi inn i forskningssektoren har økt – men virkningene på arbeidsvilkårene for forskerne har langt fra vært så positiv som satsingen skulle tilsi.
De aller fleste av de ansatte i vitenskapelig stilling ved våre universiteter og høyskoler har fått mindre tid til vitenskapelig aktivitet de siste fem årene og forskningstiden er under større press i Norge enn i en rekke andre land det er naturlig å sammenlikne seg med.
Den enkelte forskers driftsmidler er på et minimumsnivå, om man da overhodet har noen økonomi tilgjengelig i det daglige arbeid. Byråkratisering og rapportering har spist verdifull arbeidstid, studentantallet har økt langt mer enn de økonomiske ressurser ved institusjonen skulle tillate, institusjonenes basisbevilgninger krymper og svekker institusjonenes mulighet til å bidra i lokale lønnsforhandlinger med økonomisk pott, noe som kan være med på å forklare forskernes svake lønnsutvikling.
Uten bedret økonomisk handlingsrom på driftssiden, bedret lønn og ikke minst tid til forskning, vil arbeidssituasjonen for ansatte i vitenskapelige stillinger ytterligere svekkes; rekrutteringen til stillinger ved våre universiteter og høyskoler vil settes i fare. Resultatet er svikt i tilført viten og kompetanse til samfunnet.
Vi trenger ikke skrytelister fra regjeringen. Vi trenger handling for å bedre de ansattes arbeidsvilkår. Fortsett å øke den økonomiske satsingen på forskning, statsminister.
Uten en opptrapping av forskningsinnsatsen trues velferdsstaten. Men satsingen må komme forskerne til gode. Det er ved kombinasjonen økonomisk kapital og humankapital landet kan løftes videre.
Bjarne Hodne
Leder i Forskerforbundet
Debattinnlegg i bl.a. Agderposten