En av begrunnelsene for å tilbakeføre 260 mill til universiteter og høgskoler var hensynet til studiekvalitet. Statsråd Trond Giske har varslet omfattende reformer av høyere utdanning der målet er å oppnå bedre studiekvalitet og effektivitet. Norsk Forskerforbund er glade over at statsråd Giske, som oss, er klar over at slike kvalitetsforbedringer vil kreve økte ressurser. Giske mener noen av disse ressursene kan skaffes ved at studentene fullfører sin utdanning på kortere tid enn i dag og derved kommer raskere ut i arbeidslivet. Vi håper han får finansministeren med seg på denne vurderingen.

Det er flere grunner til at studiekvalitet er kommet i fokus de senere år. En større del av ungdomskullene tar nå høyere utdanning og også nye aldersgrupper kommer inn. Dermed øker også variasjonen i kandidatenes motivasjon, evner og anlegg og kravene til bedre oppfølging og løpende evaluering forsterkes. Konkurransen mellom institusjonene, nasjonalt og internasjonalt, har vokst. Studentene krever klare svar om hva de kan tilby av relevante studieprogram, gode forelesere og resultater for den enkelte. Arbeidslivet stiller også strengere krav til kvalitet. De forventer - med rette - at utdanningsinstitusjonene er à jour med fagutvikling og nye metoder.

Universiteter og høgskoler har taklet en enorm kvantitativ vekst, særlig i første del av nittitallet, uten at ressursene har vokst tilsvarende. Antall studenter per lærer økte i perioden 1987 til 1997 med circa 40 prosent. Bevilgningene har heller ikke holdt tritt med behovet for utskiftning og modernisering av vitenskapelig utstyr, og mange studenter blir opplært på verktøy som for lengst er foreldet.

I Mjøsutvalgets innstilling er studiekvalitet et gjennomgående tema. Innstillingen understreker den enkelte institusjons ansvar for å følge opp den enkelte student og forbedre lærings- og evalueringsprosessene. Dette er tids- og ressurskrevende. Sett i sammenheng med ny gradsstruktur som for mange utdanninger vil representere en reduksjon i antall studieår, krever dette en helt annen innsats per student enn det har vært mulig å tilby til nå. Særlig blir dette aktualisert på de frie fagene innen humaniora, samfunnsfag og realfag. Mer undervisning og lengre semestre kan ikke gjennomføres uten at det koster.

Som ledd i kvalitetssikringen foreslår også Mjøsutvalget et nytt akkrediteringsorgan som skal ha som oppgave å godkjenne nye studietilbud/nye institusjoner. Forskerforbundet har støtte prinsippet om et faglig akkrediteringsorgan uavhengig av politiske myndigheter.

Men vi vil samtidig advare sterkt mot et stort eksternt kontrollbyråkrati. I denne forbindelse er det viktig å understreke behovet for akkreditering også av de utenlandske utdanningsinstitusjoner som skal være berettiget til å motta norske studenter med gebyrstipend og studiestøtte. Høyere utdanning er blitt en voksende eksportindustri i mange land, og våre studenter er attraktive kunder. De unge som skal studere utenlands fortjener realistisk og ærlig informasjon om hva de kan forvente.

Et viktig moment for utvikling av studiekvalitet i høyere utdanning er den nære koblingen mellom forskning og undervisning. Det særpregede ved undervisning og veiledning på dette nivået er at den foregår i et fagmiljø der ny kunnskap utvikles, spres og anvendes i nye sammenhenger. Høyere utdanning forutsetter lærerkrefter som selv er aktive innen forskning og utvikling. Et nesten enstemmig Mjøsutvalg går inn for å opprettholde dagens bestemmelser om forskningsbasert undervisning, nettopp som et virkemiddel for å opprettholde og bedre kvaliteten.

Med dagens stramme økonomi er det imidlertid en fare for at universiteter og høgskoler kan komme til å benytte flere timelærere, eller de presser sine ansatte til mer undervisning på bekostning av forskningen. Dette er en kortsiktig politikk som vil svekke både lærestedenes faglige omdømme og mulighet for å dele ny kunnskap med studentene. Sektoren har opplevd nok kortsiktige tiltak, og internasjonale evalueringer av norsk forskning er ikke bare smigrende. Høyere studiekvalitet og bedre forskning er to sider av samme sak. En forutsetning for å sikre kvaliteten på norsk høyere utdanning og forskning er at sektoren sikrer seg de aller beste til å utføre disse oppgavene. Da må sektoren kunne konkurrere med andre som også gjerne vil ha de beste kandidatene. Ansatte ved universiteter og høgskoler må tilbys konkurransedyktige lønns- og arbeidsforhold. Lønnsnivået i sektoren har sakket så mye akterut at store deler av sektoren nå har alvorlige rekrutteringsproblemer.

Dette kommer klart fram i en undersøkelse som Norsk forskerforbund nettopp har gjennomført. Antall kvalifiserte søkere til ledige stillinger har gått drastisk ned. Det er ikke godt nok å få en søker som kanskje så vidt passerer minstekravet til stillingen. Skal vi få til kvalitetsforbedringer er det helt nødvendig at det er de mest kompetente som søker seg til forskning og høyere utdanning. Dette vil kreve økte ressurser og Norsk Forskerforbund er fornøyd med at statsråd Giske synes å være klar over dette.