Mjøsutvalget tar til orde for effektivisering og kvalitetsforbedringer av høyere utdanning. Statsråd Trond Giske har alt varslet reformer av sektoren, blant annet i form av ny gradsstruktur. Ett av hans poenger er også at den såkalte gjennomstrømningen, dvs graden av fullføring innen normert studietid, ikke er tilfredsstillende i dag. For mange studenter går på "halv fart" sier statssekretær Therkildsen i Dagbladet 14. januar.

Effektivisering kan, i følge Giske, innebære at semesterlengden økes og at studentene tilbys mer og bedre undervisning. Forskerforbundet minner om at dette vil kreve økt antall ansatte. Ansatte i høyere utdanning er pålagt å benytte en gitt del av sin tid til forskning. Denne balansen mellom forskning og undervisning er det viktig å opprettholde. Den sikrer kvaliteten på undervisningen og redusert kvalitet gir lengre studietid. Det er dessuten politisk enighet om at forskningsaktiviteten i Norge må økes betydelig. Da kan man ikke samtidig redusere tiden som er til disposisjon. I mange fagområder er sammenhengende tid til forskning viktig. Økt semesterlengde reduserer denne muligheten.

Det er viktig at studentene kan være heltidsstudenter. Forskerforbundet har gått inn for økt stipendandel, politisk styrt rente og avskrivningsordninger. En tidligere ordning med "turbostipend" for studenter som gjennomførte hovedfag på normert tid, bør overveies på nytt. Norge har for få stipendiater som avslutter sin doktorgrad. En ordning med avskrivning av deler av studiegjelden for de som fullfører doktorgrad kan lokke flere til å bli stipendiater. Det samme kan bedring av lønnsforholdene for stipendiater gjøre.

Norsk forskerforbund samarbeider gjerne med myndighetene og studentene når det gjelder å komme fram til ordninger som gir effektiv høyere utdanning og bedre gjennomstrømning. Det er viktig å benytte tiltak som ikke gir uønskede virkninger. Effektivitet må ikke gå på bekostning av kvalitet. Vi har notert at Giske i Universitas 24. januar lover mer midler for å realisere reformene.