En mer sannsynlig forklaring kan finnes i hvordan tidsressurser fordeles på våre universiteter. Tellekantsystemet for publisering i tidsskrifter har to kategorier. Nivå to er det mest prestisjetunge med lang publiserings-tid. Det er gjerne fra dette nivået man siterer. På nivå én er det flere tidsskrifter og kortere publiseringstid. Nivået foretrekkes derfor ofte. For jo mer man får trykt, jo mer blir man ved flere og flere universiteter belønnet med tid til forskning.

Å arbeide frem en artikkel på nivå to kan være så tidkrevende at man risikerer å miste retten til forskningstid da man ikke fyller opp «årskvoten» for publisering. En slik premieringspolitikk fremmer ikke forskningskvaliteten.

Alle forskere må få mer tid til forskning – og tid til å publisere på høyeste publikasjonsnivå.

Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet
Innlegg i Aftenposten 03.06.11