Bibliotekleder ved Diakonhjemmet Høgskole i Oslo, Hilde Trygstad, advarer mot et mulig utfall av den nye formidlingsmodulen i regjeringens tellekantprosjekt for forskningsfinansiering. I sommer la Formidlingsutvalget II fram et nytt forslag til indikatorer for forskningsformidling. Flere problematiske områder er tatt inn i forslaget, blant annet selskapsetableringer, lisenser og studentprosjekt, som danner en såkalt innovasjonsindikator. Et annet kontroversielt forslag er å gjøre omsetning av publikasjoner til mål for vellykket forskerformidling.

Kontraproduktivt

– Dette kan virke kontraproduktivt i forhold til sektorens oppgave, som å gjøre forskning allment tilgjengelig i åpne institusjonelle arkiver, sier Trygstad. Hun mener den såkalte omsetningsindikatoren bør begrenses til å omfatte tjenester og ikke salg av analoge publikasjoner.
– En økonomisk dobbeltgevinst ved salg av institusjonelle publikasjoner virker underlig, sier Trygstad. Hun fremholder at Formidlingssystemet bør være sikret mot utilsiktet atferd i forskningssektoren før det settes ut i live.

– Lite omfang

Rapporten ”Sammen om kunnskap II” foreslår å premiere fulltekstpublisering i åpne institusjonsarkiver (Open Access Archives). Dette er i midlertidig ikke godt nok, ifølge bibliotekarer som Forskerforum har snakket med.
– Dersom salget av publikasjoner skal telle, så sier man at det skal være status quo i forhold til elektronisk publisering. Dette er noe alle universitetene forsøker å rette på ved å lage åpne arkiver, sier Trygstad.
Formidlingsutvalget II mener problemet vil være av så lite omfang at det ikke får konsekvenser for publisering i åpne arkiv.
– Dette dreier seg om allmennformidling, mens Open Access dreier seg om vitenskaplig publisering. Dette problemet er dermed av svært lite omfang, sier leder av UHRs bibliotekutvalg, bibliotekdirektør Ingar Lomheim ved NTNU.

Advarer mot kobling

Den grundige utredningen, som Formidlingsutvalget II har gjort under ledelse av HiST- rektor Torunn Klemp, peker selv på problemer med å innføre formidlingsindikatorer i UH-sektoren. Blant annet er det vanskelig å kategorisere arbeider på Internett. Et annet problem er å inkludere randsoneselskapenes virksomhet, på grunn av eierskapsstruktur og dokumentasjonsvansker.
Hovedbibliotekar Sigbjørn Hernes ved Høgskolen i Lillehammer er en av få norske eksperter på kategorisering av forskningspublikasjoner. Hernes advarer mot å koble indikatorer til økonomi.
– En indikator er ikke noe objektivt mål, og mange publikasjoner faller utenfor, sier Hernes til Forskerforum. Med det kategorisettet som er valgt oppstår det stadig tvilstilfeller.
– På sikt vil vi kunne se i hvilken grad systemet påvirker forskningen i seg selv. Økonomisk belønning er et meget sterkt virkemiddel som kan gi uønskede konsekvenser, sier Hernes. Hittil er den eneste internasjonale erfaringen med tellekantsystemer hentet fra Australia, hvor effekten var negativ.

Av Andreas Høy Knudsen
Foto: Stefan Sandberg Jacobsen

Fakta: Formidlingsmodul

Formidlingsutvalget II under ledelse av HiST- rektor Torunn Klemp la i sommer fram innstillingen ”Sammen om kunnskap II” til Kunnskapsdepartementet. Innstillingen om formidling vil trolig inneholde indikatorene:

• Omsetning av tjenester og publikasjoner
• Selskapsetableringer, lisenser og studentprosjekt
• Publikasjoner
• Innlegg på brukerrettede fagkonferanser
• Medier og direkte formidling