- Forskere er svake og ettergivende i den forstand at de gir bort rettighetene til sine artikler, hevder Stevan Harnad, professor ved University of Southampton. Ved et seminar om publisering og åpne forskningsarkiver ved Universitetet i Oslo i november kom det fram at universitetsbibliotekene i flere europeiske land sliter økonomisk med å skaffe brukerne tilgang til nye forskningsresultater.
- Tidsskriftene har blitt til et hinder for kommunikasjon mellom forskere, hevder bibliotekdirektør J.S.M. (Bas) Savenije ved universitetsbiblioteket i Utrecht i Nederland. Sammen med en rekke framtredende professorer fra Norge og utlandet forsøker Universitetsbiblioteket i Oslo nå å stanse det man kaller akselererende priser i tidsskriftmarkedet.

Voldsom prisvekst
I løpet av det siste tiåret har publiseringen av nye forskningsresultater i anerkjente tidsskrift gitt en stadig sterkere markedsfordel til store utenlandske forlagshus i forhold til universitetene. Årlig er påslagene på 15-20 prosent, en vesentlig økning i utgifter hvis man - som Universitetet i Oslo - abonnerer på ni tusen tidsskrifter. Kostbare betalingstjenester for tilgang til elektronisk publisert stoff er også blitt vanligere.
- Utgiveren er i stand til å utnytte etterspørselen etter prestisje og ny kunnskap til å gjøre prisen på tidsskriftene så høy at økonomien hindrer forskere i å få tilgang til forskningsresultater, advarer bibliotekdirektør Jan Erik Røed ved Universitetsbiblioteket i Oslo.

4,5 ganger flere sitat
Open Access Initiative, OAI, er drivkraften til de universitetene som har begynt å gå tidsskriftene i næringen. Tanken er at peer review-ordningen til forskere kan beholdes intakt, men at de ferdige artiklene skal være kostnadsfrie for leseren å bruke. Dermed får institusjonen ansvar for å betale for forskningen, men ikke for å kjøpe de publiserte resultatene tilbake fra fremmede forlagshus med økonomiske interesser. Universitetsbibliotekene ønsker med dette å innta rollen som tilrettelegger for publisering og garantist for innholdet på sine dataservere.
I løpet av et tiår har professor Stevan Harnad markert seg som en av verdens fremste forskere på tekniske løsninger for arkivering og publisering. Han er også en markert talsmann for universell tilgang til forskningsresultater.
- Open access initiative har ikke som mål å krangle med tidskriftene eller å løse bibliotekenes budsjettproblemer, understreker Harnad. Han påpeker at det finnes ulike måter å indeksere forskningens slagkraft på når resultatene publiseres i ulike arkiver og medier. Metodene viser imidlertid entydig at OAI gir høyere sitatfaktor enn publisering i tidsskrift.
- Faktoren er fire og en halv, påpeker Stevan Harnad. Han mener gratis publiseringsprogram og bistand fra bibliotekinstitusjoner gjør det opplagt for forskere å arkivere sine artikler på egen hånd i lokale og globale arkiver.

Dumt å ikke publisere selv
- I mine øyne er det utelukkende dumhet som gjør at flere ikke benytter seg av selvarkivering som publiseringsvei for vitenskapelige artikler, sier Harnad. Ifølge professoren vil økt selvarkivering legge et markedsdrivende press på utgiverne av tidsskriftene – som vil tvinges ned mot reelle kostpriser. Disse ligger i dag på omtrent en fjerdedel av markedsprisen.
- Det endelige og ultimate målet med åpen tilgang til materialet er forskningens innvirkning og slagkraft, hevder Harnad. De midlene man sparer på å kjøpe færre og billigere publikasjoner i papirformat, kan man ifølge professoren bruke til grundigere peer review-systemer. Dette vil igjen heve kvaliteten på forskningen.

Tidsskrift på gli
Ingeborg Sølvberg ved NTNU er blant de norske fanebærerne i framstøtet mot dyre tidsskrifter og for åpne arkiver. Sølvberg er professor ved institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU og har publisert flere artikler om digitale bibliotek.
- Man har lov til å foreta en elektronisk publisering på forhånd – før man gir et vitenskapelig tidsskrift copyright til artikkelen. Hvis utgiveren krever noe annet er han ikke på lovregulert grunn, men bedriver sin egen spesielle politikk, sier Ingeborg Sølvberg. Ifølge data fra RoMEO-prosjektet ved Loughborough University i England gir over halvparten av de vitenskapelige tidsskriftene forfatteren rett til selvarkivering av artikkelen. De resterende publikasjonene støtter formelt ikke selvarkivering, men vil ifølge prosjektet oftest gi tillatelse på forespørsel. Bare ti prosent av tidsskriftene vil i dag tvinge gjennom enerett på sine artikler som vedtatt policy. Utviklingen har sammenheng med langvarig interessekamp mellom tidsskriftenes utgivere og universitets- og forskningsmiljøer.

Forskerne må avgjøre
- Det er opp til våre forskere hva som vil skje med framstøtet mot de dyre tidsskriftene, sier Jan Erik Røed ved Universitetsbiblioteket i Oslo. Han lover at biblioteket vil stå for en sikker og langsiktig lagring av alt fra rå forskningsdata til skjemaer og ferdig publiserte artikler. På linje med Universitetet i Utrecht har Universitetsbiblioteket i Oslo opprettet et eget senter for publisering og arkivering. Tilbudet har fått navnet DUO og gir gratis tilgang til over 2500 vitenskapelige arbeider fra morsinstitusjonen.
- Fremtidens universitetsbibliotek vil spre forskningsresultater som er utgitt av instituttene og forskningsmiljøene gjennom selvarkivering, sier Jan Erik Røed.

Av Andreas Høy Knudsen

FAKTA: Selvarkivering

FAKTA: Open Access Initiative (OAI)

• Program startet 2001 i USA og Europa for å gjøre vitenskapelige publikasjoner åpent tilgjengelige gjennom digitale arkiv, basert på OAI-standard.
• Inneholder nærmere 200 arkiver med over en million dokumenter. Tallet er unøyaktig på grunn av daglige tilføyelser.

Ny nordisk rapport
Tidsskriftkrisen får spesielle utslag innenfor humaniora og samfunnsfag: opplagene er mindre, utgivelsene færre, forlagene små og publiseringsspråket gjerne nasjonalt. Det er utgangspunktet for en fersk rapport fra Nordiska publiceringsnämden för humanistiska och samhällsvetenskapliga tidskrifter, et samarbeidsorgan for forskningsrådene i Norden. I rapporten foreslås alternative modeller for vitenskapelig publisering. www.nos-nop.org/nop_om.htm