Råd 2: Tenk publisering
Tenk publikasjoner fra dag en! Du må selvsagt ha resultater å publisere, men publikasjoner, og spesielt innleveringsfrister for konferanse ("call for papers"), er sterkt motiverende. Fortsatt gjelder det at selv om en ikke alltid arbeider best under press, så arbeider man i alle fall mest.
Prøv å ha som mål å publisere minst 2 artikler per år i internasjonale tidsskrifter eller på anerkjente internasjonale konferanser med "referee". Dersom du er i tvil om noe kan publiseres, så la eksterne "referees" avgjøre dilemmaet. Selv om ikke arbeidet blir antatt så vil du som oftest få svært verdifull tilbakemelding om ditt eget arbeide. Husk at det kun er publikasjoner du blir målt etter - alt annet er underordnet. (Du bør imidlertid ha i bakhodet at publiseringen for all fremtid vil være en personlig annonsering.)
David Patterson (1) anbefaler at man straks man blir ansatt i en vitenskapelig stilling innreder et hjemmekontor med de samme fasiliteter og kvaliteter som kontoret man har på jobben, og at man tilbringer sin mest produktive tid på hjemmekontoret. Her kan man arbeide uforstyrret.

Råd 3: Aksepter at barn tar tid
Det kanskje mest følsomme temaet når det gjelder karriæreutvikling er hensynet til barna. Har du barn så må du også akseptere at forskere uten barn kvalifiserer seg før deg. Det sies at man blir mer effektiv når man har små barn. Dette er også min erfaring, men min totale innsatsen er likevel blitt betydelig redusert.
En person som ikke har ansvar for barn kan i perioder arbeide opp mot 4000 timer i året, dvs. mer enn dobbelt så mye enn en som har ansvar for egne barn. Merk også at dersom du er ansatt i en vitenskapelig stilling så vil de første 1000 timene gå bort til pliktarbeide. Har man familie, så må man akseptere at de som ikke har det kan forske betydelig mer. Derfor kunne råd nummer tre like gjerne het: "Sørg for at du kan sette av tilstrekkelig tid til meritterende arbeid."

Råd 4: Begrens forelesningsforberedelser
Forberedelser av forelesninger spiser den tiden du setter av - jo tidligere du starter desto mere tid går med. Når du har startet forberedelsene, så kverner underbevisstheten med forelesningen - og ikke forskningsproblemene. Kvaliteten på forelesningen blir ikke nødvendigvis dobbelt så god dersom du anvender dobbelt så lang tid til forberedelser.

Råd 5: Ha faste veiledningstidspunkt
Studenter på hovedfagsnivå kan være viktige støttespillere i ditt eget arbeide. Uansett om du ser nytte av det arbeidet som studenten utfører så gjelder at dersom du tar opp studenter, så har disse krav på skikkelig oppfølging. Det beste er å samle all veiledning til en dag i uken. For en del studenter er det tilstrekkelig med veiledning hver andre uke. Andre trenger betydelig hyppigere oppfølging. Still krav til studentene slik at de er forberedt og kan vise til progresjon. Vær høflig, positiv og konstruktiv i din kritikk av studentenes arbeider.

Råd 6: Forelesningsfri perioder er travlest
Alle perioder uten forelesninger må sees på som ressursperioder hvor du kan gjennomføre en målrettet forskningsinnsats. Men ikke utsett alt til slike perioder - da kan du lett bli handlingslammet. David Patterson anbefaler at man planlegger sine gjøremål på både dags-, ukes-, måneds- og årsbasis. Følger man dette rådet så vil man lang tid i forveien kunne forberede seg på arbeidsintensive perioder. Patterson anbefaler også at man kun leser e-post en gang om dagen.

Råd 7: Aksepter ditt kompetansenivå
Aksepter ditt kompetansenivå - er du stipendiat så tenk på at det du skriver skal holde stipendiatnivå. Og, igjen - er du i tvil så overlat kvalitetsvurderingen til referee'ene. Det er lov til å delta, og også til å ha glede av deltakelsen, selv om man ikke spiller i eliteserien! La ikke eventuell kritikksyke hos kolleger stoppe deg. Husk at dine konkurrenter ikke befinner seg lokalt.

Råd 8: Etabler en infrastruktur for forskning
God eksperimentell forskning kan ikke foretas hvor som helst - forskere trenger gode forskningsvilkår. For vitenskapelig ansatte kan følgende prioriteringsliste gjelde:
1. Tid
2. Tilgang på forskningsassistenter
3. God tilgang til litteratur
4. Driftsmidler
5. Moderne utstyr
6. Forskerkolleger
7. Teknisk støtte
Prioriteringene vil variere fra fag til fag, fra prosjekt til prosjekt og fra person til person.

Råd 9: Pass deg for Internett
Det er mange farer som lurer langs veien til professoratet. En av de største farene kalles Internett. Det er meget enkelt å bli oppslukt av alt det du kan finne på nettet. Forsøk å styr klar av vilkårlig surfing! Bruk nettet med måte.
En annen fare heter PowerPoint. Dette gjelder både PowerPointifisering av undervisningsmateriell og søking etter stoff til fancy PowerPoint-sider. Begrens bruken av PowerPoint-søking, dvs. at du søker på nettet etter eksempler mv. Dette budskapet gjelder for alle typer aktiviteter som tar oppmerksomheten bort fra forskningen.

Råd 10: Vær sta
Utholdenhet eller stahet er en betingelse for å kunne oppnå gode vitenskapelige resultater. Stahet kan kompensere for det meste! Finn ut når du er mest kreativ, og utnytt denne kunnskapen! (Selv arbeider jeg best mellom kl. 20 - 02 - i denne perioden er jeg både mest kreativ og mest produktiv.) Husk at forskning ikke er ett kall, men en livsstil! Det finnes ingen snarveier til forskningsmessig suksess - gode vitenskapelige resultater krever intens konsentrasjon og langvarig innsats.

Råd 11: Vær strategisk - ikke kynisk
Det skader ikke å tenke noen trekk fremover, uansett hva du gjør. Ha gjerne med deg en "lapp" med følgende tekst: "Du blir ikke professor på denne måten!" På samme måte som en arbeidstittel, så vil den kunne styre dine handlinger! Tiden går ikke nødvendigvis saktere dersom man ikke forsker på noe. Et annet godt råd er at man skal etablere forbindelser - ikke forbannelser. Dvs. at du ikke skal komme deg fram på andres bekostning. Det kan også være greitt å ha David Pattersons ord i bakhodet: "Lær deg å si nei!" (men på en høflig måte).

Erfaringer
Vi har fått presentert 11 suksesskriterier for hvordan man skal klare å oppnå professorkompetanse (før fylte 40 år). Det viktigste rådet er nok nr. 2 som sier at man hele tiden må tenke publisering. Følger man dette og publiserer 2 solide artikler i året, kan en nesten ikke mislykkes. Jeg ble selv professor i god tid før jeg fylte 40 som følge av:

Det siste punktet ("latskap") må nok forklares litt nærmere. Forklaringen er ganske enkel - jeg hater å kaste bort arbeidsinnsats. Jeg har derfor ett stående spørsmål: "Hva kan jeg benytte dette til?" Dvs. at jeg hele tiden har forsøkt å se rundt neste sving.
Mange har spurt meg om man må være kynisk for å nå topp(stilling)en. Svar på dette spørsmålet er "nei". Jeg mener bestemt at jeg har tatt min del - og vel så det - av pliktene ved mitt eget instituttet (og også på universitetsnivå).
Det finnes også et hemmelig tolvte råd: Man må være litt gal! Dvs. at man må være litt gal for å kunne arbeide så mye, for å ofre så mye "fritid", for å opprettholde et ekstremt faglig fokus, og for å kunne bevare selvtilliten som "nerd" (i omverdenens øyne). Følgende sitat illustrerer poenget: "Der jeg kommer fra er ikke professor noe hedersbetegnelse. Man blir sett på som litt rar og skrullete. Det var nok ikke uventet at jeg ble professor, sier Stanghelle og gliser litt, men utdyper ikke utsagnet." (2)

Avslutning
De fleste er ikke klar over hvor hardt de må jobbe for å få en doktorgrad i land, og ikke minst hvor hardt de må jobbe i fortsettelsen for å bevare kontakten med forskningsfronten. I USA arbeider professorer ved universitetene i snitt 65 timer i uken:
"A question was raised about how much time is spent realistically on various things as a faculty member. Constable pointed out that there had recently been an analysis done of exactly that, and that faculty work an average of 65 hours/week, which didn't include time spent on weekends." (3)

I tillegg må de intellektuelle forutsetningene være til stede. Martin Andersen (4) argumenterer for at:
"Many of the critical qualities that make a good academic intellectual cannot be taught. Skills can be augmented and improved by training, but no amount of opportunity or education can significantly alter the degree of intelligence or the kind of temperament that one must have to be a good professor."

Donald Kennedys (5) professorale råd er: "Til fremtidens professorer vil jeg bare si at det venter dere et liv fylt av de mest interessante utfordringer ... samt den viktigste oppgaven som finnes i det moderne samfunn. Universitetet handler først og fremst om muligheter; muligheter til å gi andre den personlige og intellektuelle plattform de trenger for å skape kulturell fremgang, verne om liv og sikre en bærekraftig fremtid for menneskeheten. Finnes det noe viktigere?"

Hva bør du gjøre når du blir professor? Med utgangspunkt i sine egne erfaringer anbefaler Janice Curry og Bobby Schnabel nyslåtte professorer å (6):

Fotnoter:

1) Fra professor David A. Pattersons foredrag: "How to Have a Bad Career in Research/Academia." Presentert ved "The Computing Research Association Academic Careers Workshop" (Denver, CO, 4-5. juni, 1997)
2) Fra intervju med Johan Kvalvik Stanghelle, professor i fysikalsk medisin og rehabilitering, i BRIS, nr. 1/1998.
3) Fra Robert Constable, Brian Smith & Ronitt Rubinfeld's innlegg på "Life in Academia" Ph.D. Professional Seminar, Cornell University, 30. april 1997.
4) Andersen, M. 1996. Impostors in the Temple. Hoover Press, side 35-36.
5) Kennedy, D. 1997. Academic Duty. Cambridge, MA: Harvard University Press.
6) Foredrag på Computing Research Association's (CRA) Academic Careers Workshop, juni 1997. (www.cra.org)