Dette mener de hovedsakelig bør skje gjennom et generelt tillegg med en innretning basert på en kombinasjon av krone- og prosenttillegg.

Samtidig understrekes det at eventuelle lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet må være reelle, for å medvirke til at det tas hensyn til sentrale føringer.

De tre hovedsammenslutningene har et mål om at både lønnsutvikling og lønnsnivå i staten skal tilsvare utviklingen til sammenlignbare grupper i industrien. Men de offisielle tallene viser at forskjellen fortsatt var på over 114 000 kroner i 2010.

Hovedsammenslutningene mener den økte lønnsforskjellen mellom staten og privat sektor fører til at staten taper i kampen om å beholde og rekruttere de beste.

– Norsk næringsliv tjener på at Norge har en kunnskapsbasert og omstillingsdyktig offentlig sektor som leverer god kvalitet på tjenestene. Lønn er et viktig virkemiddel i så henseende, mener forhandlingslederne i LO Stat, YS Stat og Unio, Tone Rønoldtangen, Pål N. Arnesen og Arne Johannessen.

De tre sammenslutningene mener også at det også må være rom for at den positive utviklingen på likelønn videreføres i 2011-oppgjøret.

De sentrale tiltakene som partene ble enig om i fjorårets hovedoppgjør viser en positiv utvikling på kvinners andel av menns lønn. Statistikken viser at på brutto regulativlønn tjener heltidsansatte menn nå 6,4 prosent mer enn kvinner, mot 9,3 prosent i 2008.

– Dette viser at tiltakene virker. I fjor tok vi synlige grep, som førte oss et stykke på vei mot målet om likelønn. Men fortsatt har vi en vei å gå. Det betyr at vi må ha dette perspektivet med oss i alle tariffoppgjør, mener forhandlingslederne Rønoldtangen, Johannessen og Arnesen.