Lønnsendringene for stipendiater over en rekke år har sin spesielle forklaring, og vi skal prøve å redegjøre for dette her. Forskerforbundet er klar over at måten dette er blitt gjort på kan føles urimelig, men faktum er at vi aldri hadde klar å få til en tilsvarende lønnsutvikling for stipendiatene om alle stipendiater skulle heves med like mange lønnstrinn samtidig.

Det har vært en høyt prioritert oppgave for Forskerforbundet å få hevet stipendiatenes lønn vesentlig. For å få dette til innenfor de snevre økonomiske rammene som har vært avsatt til justeringer ved tariffoppgjørene, har dette blitt gjort på den måten at minimumslønnen for stipendiater tilsatt etter en bestemt dato er blitt hevet. I år fikk som kjent stipendiater tilsatt etter 1. mai 2010 en minimumslønn i ltr. 48.

Historikk:

• Ved hovedtariffoppgjøret i 2008 fikk stipendiater tilsatt etter 1. mai en minimumslønn på ltr. 45.
• Ved mellomoppgjøret i 2007 ble minimumslønnen for de stipendiater som ble tilsatt etter 1. juli satt til ltr. 43.
• Ved hovedtariffoppgjøret i 2006 ble minimumslønnen for stipendiater tilsatt 1. mai eller senere dette året satt til ltr. 41.

Går vi enda lenger tilbake, til 1999, var minimumslønnen for stipendiater den gang ltr. 32. Den gang var stipendiatene også plassert i såkalt lønnspenn, og ikke som i dag i lønnsramme (endringen skjedde i 2000). Den tidligere innplasseringen på lønnspenn innebar at mange stipendiater beholdt samme lønnstrinn under hele 4-årsperioden. Dagens innplassering på lønnsramme sikrer derimot at alle stipendiater får en lønnsutvikling i form av høyere lønnstrinn hvert år.

Summen av alle disse endringene er at minstelønna for nytilsatte stipendiater er hevet med 16 lønnstrinn på 11 år. I tillegg er stipendiatene sikret en minimum lønnsutvikling på ytterligere 6 lønnstrinn etter 4 år i stillingen. Dette hadde ikke vært mulig dersom alle stipendiatene skulle heves med like mange lønnstrinn ved hvert oppgjør.

Hva gjøres så for de stipendiatene som var tilsatt før de aktuelle datoene for minimumslønnsregulering, og som derfor har lavere lønn enn de kollegaene som er blitt tilsatt senere?

Man kan rette opp disse skjevhetene gjennom de årlige lokale lønnsforhandlingene, gjerne på den måten at arbeidsgiver skyter inn ekstra midler. Dette gjøres i stor utstrekning, og har utvilsomt resultert i at flere stipendiater har blitt tilgodesett i de lokale forhandlingene enn hva tilfelle ville ha vært om vi ikke hadde hatt slike skjevheter.