Til: Akademikerne

24.06.99

ST. MELD. NR. 36 (1998-99): OM PRINSIPPER FOR DIMENSJONERING AV HØGRE UTDANNING

Det vises til stortingsmelding nr 36 (1998-99): Om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning.

Forskerforbundet hadde flere kritiske merknader til den forrige meldingen om dimensjonering (St meld nr 39 (1997-98)) som Stortinget sendte tilbake til regjeringen. Forskerforbundet er mer tilfreds med den nye meldingen som følger opp og drøfter de områder forbundet kommenterte i sin uttalelse om den første meldingen. Vi deler også det hovedsyn meldingen er basert på og som tar utgangspunkt i en balanse mellom studentenes etterspørsel og dokumenterte behov i visse sektorer. For de nærmeste årene ser vi at det er særlig viktig å fokusere på tiltak som sikrer fortsatt rekruttering til hovedfags- og doktorgradsstudier.

Forskerforbundet ser klart at det er behov for endringer i studiekapasiteten og omstillinger i høyere utdanning. Endringer i antall studieplasser vil påvirke antall vitenskapelige stillinger i de enkelte fagene. Vitenskapelige stillinger er imidlertid både undervisnings- og forskerstillinger, og endringer i undervisningsbehov bør derfor ikke alene avgjøre stillingstallet, det må også legges vekt på forskningsoppgavene i de enkelte fag, noe som også regjeringen har vist til i denne meldingen. Forskerforbundet er særlig opptatt av at eventuelle endringer og omstillinger må foregå gradvis og over tid slik at institusjonene får tid til å planlegge og tilpasse seg en ny situasjon. Forbundet er glad for at regjeringen i meldingen legger opp til dette. Vi ser nåværende praksis med å ikke hente ut full økonomisk gevinst av reduserte studenttall de første årene som en hensiktsmessig måte å gi institusjonene bedre tid til å omstille seg.

Selv om institusjonene må være omstillingsdyktige og kunne tilpasse seg endringer i studenttall rimelig raskt, er forbundet ikke enig i at dette krever økt bruk av midlertidige stillinger. Antall midlertidige stillinger i institusjonene er alt svært høyt, og det burde heller være et mål for både departementet og institusjonene å redusere antallet enn å øke det. Selv om departementets forslag om større muligheter for midlertidig tilsetting særlig gjelder personer med hovedstilling utenfor vedkommende universitet eller høgskole, altså timelærere eller personer i bistilling, er forbundet kjent med at flere institusjonene er opptatt av å øke antallet midlertidig ansatte i hel stilling. Forskerforbundet synes dette er et uheldig forslag som vil svekke kvaliteten i sektoren. I konkurranse med andre deler av arbeidslivet vil dette bety at institusjonene får vanskeligheter med å rekruttere kvalifisert personale. Vi minner om at rekrutteringsproblemene allerede er store i flere fag. For den enkelte ansatte kan midlertidig tilsetting bety usikre arbeidsforhold, dårlige vilkår for å delta i langsiktig forskning og kompetanseoppbygging med tilhørende problemer med å kvalifisere seg til høyere stillinger samt vanskeligheter med å få lån og etablere seg.

Departementet legger opp til at endringer i bemanningen kan gjennomføres ved å utnytte naturlig avgang og ved å etablere en ordning med seniorstipend. Departementet peker også på muligheten av å overføre vitenskapelige stillinger til beslektede fag etter en faglig oppdateringsperiode. Etter Forskerforbundets mening viser dette at omstillinger kan foretas uten å iverksette så drastiske omstillingstiltak som oppsigelser som var foreslått i den første meldingen. Forskerforbundet vil i den forbindelse minne om at det tar kort tid å bygge ned et fag, men at oppbygning av et godt fagmiljø krever tid og er langt vanskeligere. Forbundet er derfor glad for at departementet i meldingen gir uttrykk for at det er ønskelig å opprettholde studiekapasiteten i fag som er sentrale for samfunnet og samfunnsutviklingen, selv om søkningen i en periode kan være lav.

Forskerforbundet er tilfreds med at departementet i meldingen ikke gjør forsøk på å fastsette studiekapasiteten i enkeltfag eller kommer med konkrete forslag om økninger, eventuelt reduksjoner, i studenttall basert på mer eller mindre velfunderte prognoser. Departementet har i tillegg til demografiske forhold og utviklingen på arbeidsmarkedet valgt å trekke frem også andre forhold som kompetansereformen, økning i studiekapasiteten på hovedfags- og doktorgradsnivå, internasjonalisering og endringer i samfunns- og arbeidsliv. Forskerforbundet er enig i at disse faktorene vil spille en rolle og vil særlig peke på at kompetansereformen kan komme til å få betydning for dimensjoneringen av og innholdet i høyere utdanning de neste årene.

Forskerforbundet har ingen ytterligere kommentarer til stortingsmeldingen.

Kopi til:
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet