I St.prp. nr. 1 (2001-2002) la Regjeringen fram forslag til nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler. Bakgrunnen for dette var et forslag om insentivbasert finansieringssystem fra et av de ulike delprosjektene knyttet til kvalitetsreformen.
Finansieringsmodellen representerte en omlegging i budsjettsystemet fra innsats til resultat. I modellen ble det lagt inn flere resultatbaserte insentiver, der institusjonene bl.a. skal konkurrere om en felles pott basert på produksjon av studiepoeng og vitenskapelig publisering.
Systemets komponenter
Finansieringssystemet er bygd opp med tre ulike komponenter; en basiskomponent, en forskningskomponent og en undervisnings-komponent. Av disse tre komponentene er en del av forsknings-komponenten og hele undervisningskomponenten fastsatt på grunnlag av oppnådde resultater. I utgangspunktet skulle basiskomponenten i snitt utgjøre 60 % av budsjettrammen, forskningskomponenten 15 % og undervisningskomponenten 25 %.
Budsjettåret 2002 var et utgangsår for den nye finansieringsmodellen. Fra og med budsjettåret 2003 er bevilgningene gjennom den resultatbaserte undervisningskomponenten tildelt etter den innrapporterte produksjon av studiepoeng.
Basiskomponenten
Basisbevilgningen skal sikre stabilitet og tar utgangspunkt i en gjeldende historisk fastsatt budsjettramme. Basiskomponenten for utgangsåret 2002 ble regnet ut som den del av institusjonens budsjettramme som gjensto når undervisningskomponenten og forskningskomponenten var trukket fra. Basiskomponenten bevilges som en ramme uten nærmere spesifikasjon, slik at institusjonene selv får frihet i å disponere midlene.
Når modellen ble innført het det at basiskomponenten skulle utgjøre "i gjennomsnitt omlag 60 %" av totalbevilgningene. Basiskomponentens andel av totalbevilgningen til universitetene har siden hatt en negativ utvikling, og gjennomsnittet for universitetene er nå 54,9 %.
Forskningskomponenten
Forskningskomponenten besto opprinnelig av en insentivbasert beregningsmodell for forskning som ga uttelling etter relativ resultat-oppnåelse, såkalt resultatbasert omfordeling (RBO) og en del som ikke var resultatbasert, men som besto av strategiske forskningsmidler. Det var da satt av mellom 5 og 10 % av netto budsjettramme til omfordeling gjennom RBO. Hver institusjonskategori behandles for seg, og de ulike kriteriene var både ulike og ulikt vektet.
Forskningskomponenten har senere blitt endret som følge av implementeringen av vitenskapelig publisering. Den resultatbaserte forskningskomponenten inkluderer nå indikatorer for vitenskapelig publisering, strategiske forskningsmidler, uteksaminerte doktorgradskandidater og midler fra Forskningsrådet og EUs rammeprogrammer.
Undervisningskomponenten
Undervisningskomponenten gir uttelling etter faste satser under betegnelsen resultatbasert finansiering (RBF). Denne beregnes etter oppnådde resultater målt som avlagte studiepoeng, uteksaminerte kandidater og inn- og utreisende utvekslingsstudenter.
For å fange opp grunnleggende forskjeller mellom undervisnings-tilbudene i sektoren er data for avlagte vekttall i undervisnings-komponenten fordelt på 6 ulike utdanningskategorier. Det er fastsatt en fast pris per 20-vekttallsenhet innenfor de ulike kategoriene.
En ny formidlingskomponent?
Udannings- og forskningsdepartementet annonserte i 2003 et ønske om å få en egen komponent for belønning av formidling i finansieringen av universiteter og høgskoler, og departementet ga Universitets- og høgskolerådet (UHR) i oppdrag å oppnevne et eget formidlingsutvalg. Utvalget skulle operasjonalisere indikatorer som skal inngå i en egen formidlingskomponent i finansieringssystemet. Indikatorene skal kunne fungere som grunnlag for fordeling av midler mellom universiteter og høyskoler. Formidlingsutvalget har levert to rapporter til departementet; Sammen for kunnskap I og II. Rapport nr II ble høsten 2006 sendt ut på bred høring i sektoren.
I Stortingsmelding nr 7 (2007-2008) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høyere utdanning utsetter Kunnskapsdepartementet innføring av en egen komponent for formidling i finansieringssystemet. Departementet vil arbeide for å forbedre statistikk- og indikatorgrunnlaget og senere vurdere en formidlingskomponent.
Endringer i finansieringssystemet?
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har en forskergruppe ved Universitetet i Bergen våren 2007 gjennomført en teoretisk vurdering av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler.
I Stortingsmelding nr 7 (2007-2008) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høyere utdanning skriver Kunnskapsdepartementet at det skal igangsettes en evaluering av finansieringssystemet i 2009. Dette er i tråd med innspill fra Forskerforbundet.
Evaluering av finansieringssystemet
Kunnskapsdepartementet har foretatt en evaluering av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Resultatene av evalueringen ble lagt fram i forslag til statsbudsjett for 2010. Kunnskapsdepartementet konkluderer sin evaluering med at det ikke er behov for omfattende endringer av finansieringssystemet, kun mindre justeringer.
Justeringer som er foretatt etter evalueringen er innføring av en ny indikator for samarbeid i den resultatbaserte delen av systemet, og økt bruk av strategiske midler for å stimulere til samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon (SAK) i sektoren.
Forskerforbundet mener
- Det er behov for et løft i basisbevilgningene til institusjonene. Alle institusjoner må sikres en basisfinansiering på minst 60%.
- Institusjonene må få full lønns- og pensjonskompensasjon.
- Negative effekter av de resultatbaserte komponentene må utbedres.
- Det skal ikke opprettes flere komponenter i finansieringssystemet.
- Økt forskningsaktivitet må føre til økte bevilgninger, ikke bare omfordeling mellom institusjonene.
- Det bør vurderes om kriterier og vekter skal differensieres ut fra institusjonstype.
Notater fra Forskerforbundet
artikkel oppdatert 090210